torsdag 13. juli 2017

Porter. Gjerder. Kos!



Ikke bare porter, nei.
Det kan være gjerder også.

Kastanjegjerder har jeg mange steder, og jeg er en stooor tilhenger. De siler lys og innsyn helt passe. Bortsett fra fremover - ut over vannet.  Det er det for tett med alle typer tregjerde.

Det moderne materialet for utsiktsgjerder er glass. Glass og blankt eller børstet metall. Det er pent noen steder. Men de som velger det er kanskje ikke likte hektet på utsikt som meg. Jeg vil ikke tåle dugging og ising. Da er det litt bortkastet å satse på store vinduer og sengeutsikt fra 4 (5) av 5 soverom.


Åpent kunne det ikke være, selv om det ville vært det overlegent beste. Jeg har vurdert sikring av dørene, eller tvungen bruk av sele festet til veggen.

Nå er valget tatt, det er i tråd meg forskriftene for sikring - det er wire. Det er lov å si "wire". Både på norsk og nynorsk. Men alternativformen vaier er også lov - på begge målføre. Jeg konverterer herved. Vaier! (Takk Ingrid)


Den lange, smale balkongen foran de tre soverommene mot øst har fått vaiere. Åtte høyder, ni meter i hver.
Og Caelumtakets øst og sydøståpninger har fått hver sin. Det har vært mange vaierklemmer!  Jeg bare nevner det.

Det skulle egentlig bare vært åpent mot vannet og øst - men for å gi det stakkars soverommet mot vest en sjans til sjøgløtt, ble den ytterste gjerdedelen fjernet. Før den ble satt opp. Det var en lur ting! Helt fint å sitte i sengen på klatresoverommet nå, og se utover det som er Strandhusets absolutte pre:  Oslofjorden!


Så tradisjonen tro, jeg er veldig fornøyd. Det ble bedre enn ventet, særlig Caelumtaket. Huset skjermer for nordavind, det er aller mest kveldssol, det høye gjerdet lager le og lunt og kos. Den tørre Rhus Typhina'en (hjortesumak) kom til sin rett (takk Hanna) og hengekøye er standard i rom jeg er fornøyd med.

Kanskje jeg kan sove i den en natt?  I natt?



lørdag 17. juni 2017

Ikke bare én kastanjeport!


Man kan drømme om mer enn én kastanjeport. Jeg har mange steder som kan trenge port, og tre porter å ta av. I dag er port2 på plass.

Port og en gjerdestump på hver side. Energien holdt akkurat, men den holdt ikke til å rydde og pynte.  Men det er lettere å komme videre når de virkelig enke irritasjonsmomentene ryddes unna.




Ikke bare var det stygt med det grønne hundegjerdet som ble plassert der i all hast. Det var upraktisk å tråkke over - jo kortere ben, jo mer upraktisk.


Skapet er et klenodium. Kan bli, iallefall. Ekte og skittent. Gromøkkete, er vel riktigere. Det kommer til å blir sååå fint - engang. Kanskje snart. Det er mulig at det skal lagres på en litt mindre sentral plass.
















Vaktkiwien er litt mer fornøyd, men det høres ut som om hun mener at det snart er hennes tur til å få det fint. Og det er ikke lett med den digre jordhaugen som ligger foran henne. Men engang skal det bli hekk og stenben skjulte søppelkasser og bueinngang.  Vi drømmer sammen.

Jeg tror forøvrig jeg ligger godt an om noen arrangerer Hvem har mest kastanjegjerdekonkurranse :-)




I kveld skal port2 feires med iskaldt vann! Masse iskaldt vann. Og en latte.  God sommerhelg!

søndag 11. juni 2017

Drømmen om en kastanjeport

Med hund i haven, må det være gjerder. I alle retninger, og helst litt på kryss og tvers også. Med valp er det ekstra viktig - han ser jo mer fryktinngytende ut enn han er om han spaserer på veien alene. 40 kilo valp på 10 måneder, uten fungerende innkallingskommando hvis det dukker opp noe mer interessant enn meg. Og med lyd som Rex kan misunne ham!

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er svak for kastanjegjerder. Franskmennenes skigard. Ugjennomtrengelig gjerde på rull i alle høyder. Tett for hunden, men ikke for blikket. Ideelt!





Jeg har kjøpt etpar ekstra ruller denne våren, med tanke på terrassene og portbehovet.  Det enkleste hadde vært å kjøpe porter ferdig, men det er helt uaktuelt med de prisene jeg har funnet.










Men så var det Bilka, da.  Med kundeavis på nett og samarbeidsavtale med Claus Dalby.



















Det er jo danske kroner, så det må legges på nesten 20 %.  På den annen side viste det seg at det var tilbud på dem, sånn ut av det blå. 419 ville de ha. Det syntes jeg var greit, og tok de tre som var igjen. Litt transport må til, men med danske havevenner lar det seg gjøre.

Det er ikke første gangen havetilbud fra Bilka har kommet til Strandhushaven. Det var plass til to digre vanntønner i en dansk bil ved påsketider også. Tidligere har jeg hentet ruststativer og ruller med gjerder. Dette er ment som en anbefaling til havefolk på farten - sjekk Bilka. Det kan fort lønne seg!  Og nei - her er ingen sponsing av noe slag!



Den som ikke ble fornøyd, er Waffel. Han ligger og skuler på den! Men plutselig en dag er det nok noen som glemmer å lukke den.  Håper ikke det er deg!

onsdag 7. juni 2017

Anskaffelser

Det er heldigvis enklere med anskaffelser når regler for offentlige sådanne ikke må følges. Her i helt frivillig sektor skjer det etter innfallsmetoden basert på følelseskriterier. Og altfor ofte helt uten dokumentasjon. Det blir problematisk å ha oversikt, følge opp, ikke gjenta tabber - omtrent som i dagens amerikanske politikk.

Derfor har jeg laget litt dokumentasjon av det som står på vestverandaen akkurat nå. Ikkeplantedeanskaffelser. Søkbar, siden den er i bloggen. Og kanskje jeg finner en tidligere fil som jeg kan koble den til. Det ville vært supert. Men er høyst usikkert. Orden har jeg ikke for tiden, nei. Det er bare å beklage.


Tulipantre. Liriodredron.  Noen kaller disse x sinoamericanum - krysningene mellom tulipifera og chinense. Jeg har etpar fra før. De kan bli digre, men vokser tregt i starten. Fint, for på den måten har jeg plass til endel av dem. Iallefall en stund. Det ville jo være moro å få et til å blomstre engang. Dette er Doc. Deforce's Delight. Vanskelig å skille fra Chapel Hill,sies det.  Kanskje litt på fargen på blomsten. Det skal ikke bli lett, nei...


Acer pseudosieboldiana takesinense saaaaktevoksende, lite tre. Må stå lunt
Adiantum pedatum Imbricatum kanskje dobbeltkjøp - husker ikke disse bregnene på A
Arisaema sp Trenger ubegrenset av disse - og er litt utålmodig
Arisaema sp ,
Arisaema sp ,
Asplenium trichomanes dobbeltkjøp - vokser for tregt til å være alene
Athyrium nipponicum Metalicum Stor variant av en jeg har flere små av
Cymbalaria muralis Alba Tabbe?  Den var ubersøt....
Epimedium grandiflorum nana Knøttis
Geranium oxonianum sp Lave, lengeblomstrende
Geranium oxonianum sp ,
Geranium oxonianum sp ,
Geranium  sanguineum Hvit bladkant Liten og småvariegert - navnløs
Geranium  sanguineum Hannelore Diger blomst - knall cyklamenfarget
Liriodendron  Doc Deforce's Delight Enda en. Denne skal også blomstre tidlig(ere)...
Pimpinella  major Rosea Gulrotblomst-ish staude. Kanskje dobbeltkjøp?
Populus lasiocarpa Digre blader - men kan bli stor. En test
Sanguisorba tenuifolia Standup Comedian Høyere enn mine hvite tenuifoliaer
Sassafras albidum Kule blader. Setter rotskudd, men kanskje ikke herdig
Sorbus  wardii Nytt forsøk
Thalictrum kiusianum Dverg, rosa liten blomst
Thalictrum diffusiflorum Nytt forsøk! Småbladet, digre blå blomster

onsdag 31. mai 2017

Paeonia

Paeonia. Navnet med så mange vokaler at det er nesten umulig å skrive det riktig. Men det er én riktig måte, tross alt.  På norsk tror jeg derimot det er 50/50 som sier/skriver pion eller peon. Vi har ingen autorativ navnebestemmer heller, for norske hageplantenavn, så sånn fortsetter det nok. Noen misforståelser blir det, men sjelden uvennskap.

Trepionene har startet blomstringen i Strandhushaven. Den ved vannet først. Pioner er noen av de plantene som overraskende ikke bryr seg om salt. De kommer fra langt inni østasiatiske skoger, men havsalt - det er greit!  Fine planter!

Paeonia suffruticosa. Kjøpt på Hagemessa for mange år siden, og jeg har visst navnet , men ikke i dag.

De skal stå lunt, står det i bøkene. Det er bare tull. Denne står midt i sjøsprøytestbedet - og er aller først hvert år, med mengder av blomster.












Årets sølvvinner er en rockii-pion - Paeonia rockii. Av de ti importerte fra kina, holder fremdeles tre stand. Denne er plassert i haugen bak dammen - full sol  - mye vind og salt.  Tre blomster i år - én opp fra i fjor.





































Tre trepionerstår i kø. Den ene kommer fra en nedlagt have på Nøtterøy, og har ennå ikke blomstret her. I år har den en stor, gulaktig knopp.  Det blir spennende!





Det skjer ikke så mye som jeg hadde ønsket i haven, og det skjer endel som verken er planlagt eller ønsket. Jeg har jo valp. En 40-kilos vilter valp med en hang til å flytte store ting fort i haven.  Vi har funnet ut at istykkerbitte potter blir store sorte skjermer - som lett kutter mange tulipanhoder på veldig kort tid. Jeg vet ikke hvor nyttig den kunnskapen er?





Det jeg trodde var en genial plassering av små vårskatter, i opphøyde bed rundt Palmesypressen, var slett ikke genialt. Nå er de andrepet av sypressens ubarmhjertige rotnett, og må graves opp og flyttes til skogen. Graves er litt lettvint sagt - de må forsiktig vikles ut. Trillium. Anemonella. Anemonopsis. Anemoner. De står i kø og vil reddes.


Når jeg anser det som tomt, skal Helleborus og Hosta få et forsøk. Det ser ut som om de er tøffe nok til å kreve sin underjordiske plass.

Og innimellom glemmer jeg meg, og blir sittende - å luke!

lørdag 6. mai 2017

Venter på gamle miner

 Det ryddes i Oslofjorden. Engelske miner fra da Norge var i krig for 75 år siden.  Det er fryktelig lenge siden - vi er heldige!

Nå kjører grå, militære båter og sorte militære rib'er rundt og leter etter minene, samler dem og frakter dem undervannsveien til Bastøbukten. Skikkelig drønn når de fyres av - og vannsøylen står til værs.  Jeg vil gjerne ha bilder.  Ikke bare på netthinnen i det jeg snur meg når lyden kommer. Snur meg eller stormer mot nærmeste vindu. Litt for sent. Hver eneste gang!


Kameraet står klart. Med telelinse og fjernutløser. Hittil har det ikke vært noe mat for den.  De forsøkene som er med her, er panikknipsing med mobilen.

















Vi venter. Må ha litt lunsj mens man venter. Kanskje det var en uheldig trekk?

Oppå Caelumtaket blir det en fin plass i le for nordavinden. Det nærmer seg ferdig. Men ikke helt, selvfølgelig, det skulle vel være likt seg. Helt ferdig - ånei!

Tilsendt Barcelonabilde.  Jeg er ikke alene om å synes noe er himmelsk.

I formiddag klarte jeg det nesten igjen. Den var stor og imponerende. Skikkelig Geysir-look. Men klarte jeg riktig tastelås på første forsøk?  Nei.

I morgen - da!

Det blir farge på trærne. Løvet spretter så det er en fryd. En dag skal jeg ta en fotorunde. Trur eg! Eller bare nyte fra en terrasse.




onsdag 12. april 2017

De mange prosjekters påske

Påske med kamp på mange fronter!

Det en terrasse som ikke har gulv. Det går jo ikke an å leve med for en terrassedronning som meg. I går og i dag er det kjøpt og målt og båret og regnet og saget etter alle kunstens regler, og innkjøpt sønn har gjort en kjempejobb!  Hurra!

Han avsluttet med å trekke opp bord og to stoler - blir det flere som vil inspisere den nå litt mer moderate fremdriften, kan det bæres opp flere. Enda en aller fineste plassen.



Det som skulle være jobben disse dagene, er grundig nedgradert.  Men det er mindre skvallerkål nå. Nesten tømt i kantene. Spar opp og kjører vekk røtter og infisert jord.







Jeg har også disse to ikke helt diskrete jordhaugene, som skal spres ut i haven. Det er bare så mange barer først. Luking, i klartekst. Når bed har stått uten skikkelig tilsyn i to sesonger, er det rotugress så det holder! Så det tar sin tid. Men blir det veldig mye fint vær, og mer enn normal energitilgang, kan det hede jorden som endte helt ute i veien, iallefall kan settes i arbeid i et passende bed.  Det var bare den lukingen!


Det er slett ikke verst - og kjedelig får det ingen sjanse til å bli.

God påske - jobbepåske!

onsdag 5. april 2017

Torvfri have Oppstart

Strandhushaven har blitt forsømt disse årene med bygging. Den er luket (litt) og vannet (litt mindre), stelt (enda mindre), nytt (ganske mye) og sett på (veldig mye). Det er et opphopet omsorgsbehov.

Og de man er glad i, vil man jo gjerne servere det beste. I klartekst:  Hva skulle jeg putte inn i bedene?  Gjødsel, jord, kukompost, havekompost...   Det er jammen ikke lett å vite hva som er lurt og best.

Torv er ut. Det er de fleste enige om, iallefall i teorien. Og det meste av mat til haver kommer pakket inn i torv. Jeg har bestemt meg for å forsøke torvfritt i praksis. Jeg har ikke mye kunnskap om jord, utover det som har kommet av seg selv etter en leirehave og en sandjordhave og endel års erfaring med planter som dør eller lever. Jeg har aldri tenkt på ph og jeg har tenkt ganske lite på metemark.

Men torvfritt skal det bli. Det er jo litt spennende at det ikke er klar kunnskap å slå opp - her er det rom for prøving og feiling. Og retting!

I fjor kjøpte jeg nesten et lass torvfri jord lokalt (Nestentorvfri Lindumjord fra Taranrød ved Tønsberg). Men bare nesten - det ble ikke overskudd til å gjennomføre. Men andre i området kjøpte, og jeg fikk noen testposer som er spredd ut her og der. Testene ser bra ut så langt, men det er litt lite relevans før en sesong har gått. Men altså: Torvfri2017! Jeg trodde det bare var å løfte mobilen å kalle på en lastebil med jord. Den gang ei!  På tre uker har Drammensfirmaet ikke klart å si når eller om de kan levere, og heller ikke hvor de eventuelt kan levere fra. Eller hva jorden skulle koste. Og glemt meg har de ikke, for jeg har purret jevnt og trutt. Det er virkelig det dårligste opplegget jeg har vært borti uansett bransje på lang, lang tid (bortsett fra et snekkerkrapyl, selvfølgelig, men han er vel utenfor konkurranse). Noen burde lære seg å si: Nei, dessverre, det kan vi ikke klare likevel! Istedet for tirader av bortforklaringer, utsettelser og peking på andre. Veldig synd - for det kan jo hende de har et godt produkt. Om noen får tilgang til det... Tre uker forsinket brukte jeg gårsdagen på å lete opp alternative leverandører.

Det er litt problematisk at havefylket Vestfold bruker det aller meste organiske avfallsmaterialet til å lage biogass. Biogass er fin når man er buss, men ikke særlig hyggelig når man er haveeier. Det er torvjordproduksjon, men når den ikke er aktuell for meg, er det ingen jordprodusenter med mindre enn 4-5 mils leveringsavstand. Og det er et tankekors å få torvfri jord levert med langavstandskjørende diesellastebil.  Den ideelle verden er langt unna!

GrønnVekst  hadde mer orden i sysakene, og satt meg rett over til et hyggelig og kunnskapsrik salgsmenneske som brukte 1,5 time på å tilpasse priser og transportører til et godt tilbud på torvfri jord og kompost levert fra Sky ved Larvik. De lovte levering før påske også. Det er jo ganske fantastisk - min sure, forgjevespurrende treukerlange fortid tatt i betraktning.

Og nå ligger den her utenfor. Mørk og fin og godluktende. Fiks ferdig levert dagen etter første kontakt! Over 20 tonn god mat til deg, Strandhushaven min.

Før foringsfesten luker jeg ugress der jorden skal serveres- skvallerkål, kjerringrokk, småsyre, krypsoleie, krypfredløs, noenirrgrønne tutter jeg ikke vet hva heter, en megetmegetmeget spredningsvillig nellik, korsknapp, løvetann, kveke, brennesle. Sikkert flere også. Jeg tror jeg har dem alle..... Strandvindelen er ikke igang ennå. En slags husvask før festen :-)


Snart er det påske - og det blir ingen fjelltur på meg i år - her skal all tilgjengelig energi brukes til spade og trillebår. Det er helt sikkert!



 Har du torvfrierfaringer?  Jeg er lutter øre.  Har funnet noen som vil si noe om det, men ingen som har forsøkt selv.  Har du?  Eller har du hørt om noen?  Eller har du tenkt på det - men bare funnet 18 liters småposer til 225.- og gitt opp?

mandag 3. april 2017

Pent og striglet - neida, ikke i år heller

I mange år har jeg siklet på sydveggen uten å kunne gjøre noe der. Det skulle jo komme vinterhave - og stillaser  - og tråkkefolk, så den var tabu. Nå er det bygd og tråkket ferdig, og det er klart for have også på tomtens indrefilet. Noen vil vel tro at det er der det er mest utsikt som er indrefileten, men det er jo sydveggen, selvfølgelig. Der drømmen om fersken og kiwi og druer bor.





































Oppover gressplenen fra vannet, soper de sure vindene. For å få den lune sydveggen jeg trenger, må det lages en vegg. Jeg har lenge hatt noen plater gammelt bølgeblikk, og gjør et forsøk med bølgeblikkvegg. Dette er versjon 1. Viburnum bodnantense blomstrer uaffisert i forgrunnen.

Endel andre prosjekter må til også. Veggen må trekkes ned, og det skal helst være noen luker så jeg kommer inn under Caelumgulvet. Lagring, eller gjenfinning av ting som faller gjennom gulvet, eller noe. Det er godt det er hjelp å få når alle disse tiltakene skal gjennomføres. Selv om uteprosjekter fremdeles ikke er prioritert...   Men litt...

Gresset skal vekk, det må bli en klar kant mot aksen som går nedover til vannet. Og det skal være plass til trærne og buskene som kan trives her i solveggen. Ca 3 x 10 meter blir dette feltet. Jeg trenger mye ny jord, og har lyst på torvfri jord. Lindum i Drammen leverer også fra Tønsberg, og jeg tror at det er førstevalget. Men nå har de brukt 14 dager og ikke engang klart å gi meg et tilbud. Tross MANGE purringer og løfter om at "i morgen"....  Sånn er utrolig irriterende! Er det andre jordleverandører i området som har torvfri jord, kanskje? Noen som vet?



For vindens del kunne skjermen godt vært høyere, men jeg kan ikke stjele så mye av utsikten innefra Caelum.

Denne høyden går fint, ser det ut til. Dette er max utsiktsstjeling - fra sittegruppen helt på vestsiden. Det blir mindre og mindre sperring jo nærmere veggen man kommer.

Jeg har kjøpt ny vinkelsliper i dag - og kan prøve meg frem med litt ulike høyder.


Inne i Caelum står en oppstammet Ginko biloba Marikken og strutter.




Fra den andre siden av skjermveggen blir det også et rom, selv om det blir litt mindre plass her. 3x6 meter - med veranda og trapp som den ene siden.

Bedet mot aksen har vært et Austinrosebed med vekslende vellykkethet. Austinroser er i det hele tatt ikke så gode som jeg trodde. Men de får forsøke en gang til. Jeg har flyttet de som sto i den øverste delen (baksiden av blikkveggen) inntil trappen. Nå står de der som litt triste pinner, men det skal være et bra rosested, så de får værsågod å prestere. Helst i år....
Også her skal gresset bort, og skvallerkålen med det, og jeg må finne på noe annet å gå på. Grus er pent, men vondt for mine skoløse sommerføtter - og det er allerede veldig mye terrasser. Noe sten, kanskje?  Og vanntønne - det må bli plass til vanntønne her et sted. Og en benk? Og kanskje noen skap til haveredskap der hvor det blir litt tak/under verandaen? Det synes litt dårlig, men den midterste støtten på blekket, er en 20 cm bred hylle. Planen er at noen av vannkannene skal kunne stå der til pynt.


Og som alltid når man graver, dukker det opp et mysterium eller to. Her ligger det et rør. Rett under veggen - bare 10 cm under gresset.
Hvor kommer den fra - og hvor skal den til?  Er den i bruk, eller er det bare historisk interesse? Jeg mener jeg har vært bort i sånne rør før på mine gravinger, så kanskje jeg kommer på det?  Eller finner igjen en ende.

I dag har det vært tåke hele dagen. I går kveld var det også tåkedotter som fôr rundt og lagde kalde vinder og sitte-inne-i-Caelum-behov.  Men i går morges - da var det tilløp til sommer:


fredag 24. mars 2017

Duppeditter med oversikt

Det var sommer
Det forrige 0-punktet
Etter at huset var renovert versjon 1.0
Litt depressiv stemning

Men det var sommer
så det var ikke så plagsomt
at det ikke var tett for verken vått eller vind.

Det var jo sommer
og jeg hadde besøk
Besøket hadde drone!

Det var en skikkelig plasseringsøvelse
Jeg innså at jeg bor i et uendelig boligfelt
Og at jeg er den mest havegale av oss alle
Kanskje
Det kan jo bare være sentreringen



Dette er altså Steinsnes. Tidligere arbeiderstrøk, nå sjønært og attraktivt. I utgangspunktet store tomter og rette linjer - som gradvis er fortettet og nå har hus i alle mulige stilarter fra 1920 til 2017. En perle!  Småbyperle, med alt det innebærer.


Samme bilde som jeg tar nesten hver dag - bare litt lenger opp. Bastøya og Palmesypressen



Seiler noen forbi - med veldig høy mast - ser det sånn ut. Det er langgrunt - men med kajakk kommer man inn. Om man har lest tidevannstabellen.



Alle mine terrasser.... Det er umulig å bare se og nyte.  Lagerplassen i nord er jo nesten like stor som skogen i syd. Hortens minste skog - kanskje Vestfolds minste? Den digre "busken" nedenfor kajakkene er jordskokk....   - jeg ser det som er gjort noe mer med siden bildene ble tatt- men mest det som ennå står uferdig. Det er hentet glass til drivhuset. Det er hentet wire til 2 etasjeterrassene. Det er kjøpt UVfilter til dammen. Det går bra. Skjerpings!


Tusen tusen takk til besøket med drone som lagde en kjempemappe med bilder jeg ikke kan ta selv. Det er et visst behov for oppdateringer. Bare sier det :-)

Nå kommer den syvende sommersesongen.
Den første gikk med til å fjerne det jeg ikke ville ha i haven. De to siste har gått med til byggekaos.
Kanskje dette blir den femte egentlige havesommeren?

Det blir uansett sommer! 
Og deilig. 
DrømmeStrandhuset mitt!

fredag 17. februar 2017

Is-kaldt. Is-fint. Is-vidunderlig

                                                   
                                                      is is is
Fraxinus excelsior Allgold
overalt

virkelig overalt

kvister og knopper

er fanget

























Paeonia rockii














Rosa Bobbie James







Acer tegmentosum White Tigress