onsdag 27. oktober 2010

ME ningen er den samme, men livet er helt annerledes, samt mer løk!

 
Min far er en ordentlig mann. Det verste munnhell han vet av er: Halvgjort arbeid er også arbeid. Jeg tror han heller vil at intet skal gjøres enn at noe skal gjøres halvt. Selv har jeg alltid vært opptatt av å få til ting. Noe. Nesten hvasomhelst, men å ferdigsstille har vært viktig. På jobb. Hjemme. I fritid.

Et liv med ME er omtrent det motsatte. Energinivået er lavt og det er færre prosjekter som er fysisk oppnåelige. Det er så mye som kan komme i veien for ferdigstillelse, og jeg har vært tvunget til å gjøre om på min egen innstilling til arbeid – i vid forstand. Bort med konkurransemomentene, og bort med kravene om å bli ferdig. I praksis gjør dette at jeg må sette igang så mange forskjellige ting på en gang at jeg skjønner at jeg ikke har noe håp om å gjøre meg ferdig med noen av dem. Omgivelsene mine tolker stadig dette som en enorm innsats, kapasitet og/eller ambisjonsnivå. Akk så feil!




Komplisert planlegging kan være bauskudd for enhver oppgave. Mange dager vil det å huske hva slags jord en plante skal ha, være altfor avansert og kan velte hele planteplanen.  Da er det greit å kunne gå til et annet sted å gjøre noe hodeløst - å luke, kjøre trillebårer med jord, eller bare klippe litt i en vilter klematis. Gjerne helt utenom beskjæringstiden.

Lyd, lys, lukt, berøring. Noen ganger er det helt umulig å være i situasjoner der jeg ikke kan unngå sanseinntrykk (tre negasjoner i én setning – slett ikke verst!) 
At strekkodeleseren som registrer bøker har en litt høy lyd kan være nok til å avskjære bibliotekbruk. På busser, tog, kaféer og i bygater aner jeg ikke om jeg kommer sammen med et slitent barn som lager høy lyd, damer med litt mye parfyme, en som plystrer, et komplisert trafikkbilde eller folksomme steder der risikoen for å bli dultet borti er stor.
Helt vanlige situasjoner, men for meg er det faresituasjoner som må unngås noen dager, og som krever mulige unnvikelsesmanøvrer alle andre. For rimelighet og forutsigelighet i hva kroppen tåler er borte. På den gode siden har jeg heller ingen termostat lenger, og kan kose meg i t-skjorte i 12 grader. Sparer endel brensel, men det er lurt å konsultere termometeret på veggen om jeg vil ha gjester som ikke går igjen etter 5 minutter.

Det er utroligt hvad man ikke kan, naar man af ærlig vilje ikke prøver.
Et av Piet Heins gruk. Og min største redsel for tiden.
Jeg er redd jeg setter gjerdene for trangt, at jeg ikke utnytter hele det rommet som faktisk er tilgjengelig hver dag. Og ingen dager er like. Det farlige er at jeg ikke kan trå over grensen – da faller korthuset sammen og jeg ender i verste fall i sengen i mørket. For en dag, flere dager, lenge. Og må møysommelig starte klatringen igjen. Det er en skrekk! Hverdagen er en balansegang på slak line.


Min måte å innrette hverdagene er å ha få faste planer, kunne ombestemme meg på kort varsel og involvere få andre mennesker. Det kjennes defensivt, det er litt trist, det innsnevrer det nødvendige sosiale nettet og det gir en vedvarende følelse av å ikke strekke til.

Strandhuset veier opp og gir en fantastisk ramme rundt både den påtvungne passiviteten, med synsinntrykk i passende doser helt uten reklamepauser, og aktivitetstilbud på absolutt alle nivåer! Det gir det rom for å ha aktive halvtimer, bli engasjert, se resultater i korte perioder ad gangen. Jeg har alltid likt intervalltrening – nå som trening er temmelig uoppnåelig, har jeg iallefall et intervall-liv. I dag har jeg vært på intervall-handletur. Benkeplater. Lister. Løk. Siden jeg hadde sjåfør, kunne jeg tillate meg en løssluppenhet som å titte på fliser også, for jeg visste at om det ble mye kunne jeg sette meg i bilen. Og noen flere planter.

 Men jeg glemte selvfølgelig hvorfor jeg ikke hadde kjøpt Salix alba til å ha foran huset, så da den sto der på 70 %, gikk det som det måtte gå. Lykken var stor inntil jeg ble gjort oppmerksom på hvorfor jeg ikke hadde kjøpt det tidligere. Det er vannledninger rett ved siden av. Salix og vannledninger er spesielt ulurt. Mao – en fin sølvpil i overskudd her nå. Lurer på hvor hardt den kan beskjæres…  eller om noen har bursta snart…

Kanskje dette har gitt noen noen forklaringer på rar eller uforståelig oppførsel, irriterende avlysninger, eller…  Jeg er jo klar over at jeg lager humper i andres hverdager – og jeg drømmer om at det en dag er over. Og jeg er veldig takknemlig for all den overbærenhet jeg stadig utsettes for. Men iallefall inntil videre er det sånn det er. I min hverdag.

Løk for dagen. Det var 50% på Plantasjen i Lier.


3x10 Muscari aucheri
White magic
Nydelige i krukker
2X15
(90 fra før)
Frittilaria Meleagris De aller søteste. Og jeg trodde ikke jeg skulle finne dem på salg. Men man kan bli lykkelig av mindre… 
3x8 Allium albopilosum, lilla Rufsete, halvmeterhøye, mai-juni. Variasjon til Purple Sensation
2x10 Tulipa Black Parrot Partneren til Montreux. Rød-sort og papegøyeflikete.
30 Allium neapolitanum Flere hvite Smilefjes  Og damen sa at de sprer seg
3x8 Allium multibulbosum Hvite med rødskjær. Kuler, med ganske store blomster. Halvmeterhøye.
3x25 Tulipa Angelique Tidlige, fylte, roooosa. Mange nok til å stå sammen med Black Hero og Spring Green
10 Tulipa Uncle Tom Sen, dobbel, rund. Mørk rød.

søndag 24. oktober 2010

Sopp, sopp, sopp -- og sopp

I løpet av siste uke har det blitt soppturer. Deilige skogturer i fantastisk vær. Og det etter at høsten har gjort sitt inntog.
IMG_0122
Vi er i beverens rike, det er nesten så jeg hører Sverre M. Fjeldstads stemme. Han ville overgått seg selv i omtalen av stedet! Ferske bjerkefall med spisse stubber. Og en ellevill hund som hadde en enkel gjeterjobb og desto mer fritid til å utforske stedet. Det var tydelig populært – det har vært litt lenge siden sist hun fikk ordne opp på egen labb.
Flokken hennes har stått bøyd i flere dager på jakt etter det brune gullet. Traktkantantarellen. Man må skru på et eget traktkantarellblikk for å få øye på den, men klarer man det er man reddet i denne skogen. De er overalt. I klynger og enkeltvis. Nedi mosen, bortgjemt under pinner og blader og noen helt åpenlyse solitærsopper. Brune, grå, og skinnende gule.
IMG_0116
IMG_0117IMG_0118

Poser og kurver ble raskt fyllt opp. Dog ikke så raskt som vi trodde, tiden løper når man står med hodet ned. En helt ny teori – men den er kontrollert dag to. Det samme skjedde da – plutselig hadde det gått flere timer. Så da er teorien kanskje blitt en lov?
På kjøkkenbenken hopet det seg opp. Dag 1, dag 2, dag 3…..  Sopp til middag og frokost. Lunsj. Soppstuing til gjester. Rester til meg Smilefjes


Rensing blir nærmest en industriell greie. Lykkelig er den som har hjelp i huset. I fryseren er det allerede mye, og tørking er løsningen. To stekeovner med varmluft er tilgjengelige. Fire brett ad gangen. Soppen krymper til det ugjenkjennelige på 42 grader og døren på gløtt. Likevel blir det mengder av grå, koksgrå og nesten sort sopp.
IMG_0155IMG_0092
Takk til soppturselskap! Det var en ekstra, liten høst disse dagene i skogen. Litt magisk, men dog uten engler!
IMG_0144IMG_0145
Ps: Har noen noen ekstra norgesglass?
IMG_0127

torsdag 21. oktober 2010

Verken blek eller fattet


Det er fire uker til advent, sa en av middagsgjestene i går. Da gikk det opp for meg at sommeren er over. Termometeret på kjøkkenet i dag morges fulgte opp: det har vært minus 3.1 grad i natt. Det er ikke sommertemperatur. Det kan vel strengt tatt være et spørsmål om det er høsttemperatur også.  Håper svaret er ja!  Om jeg mister sommeren nå, vil jeg gjerne ha høst en stund.

Det er selvfølgelig ikke vinterklart i haven. Ingen møbler er ryddet vekk, ikkenoe annet er ryddet heller, løk er ikke lagt og noen få planter står fremdeles og venter. Tre-fire staudekasser kanskje. Muligens fem. Det ble litt flere Euphorbiaer i går. De ser veldig pjuske ut nå men blir flotte til våren. Og noen trær. Veldig små, da. Når det er 70 % på gartneriene sliter jeg med disiplinen. Og taper. Litt. Et lite Prunus nipponica Brilliant – med enkle, hvite blomster tett i tett oppover stammene og et litt større Prunus serrulata Royal Burgundy – med mørke blader og doble rosa blomster. Og en Sambucus nigra Black Lace. Det står en bambus med brede blader der også, fra et tidligere disiplinutfall. Jeg er redd de har frosset på føttene i natt. De skal plantes når solen er kommet helt opp. For den kommer – jeg kan se den. Den er på vei!



Og den forteller meg at det kanskje ikke er helt sant at det er vinter. Kanskje ikke høst engang Smilefjes som blunker

mandag 18. oktober 2010

Løk høst 2010

allium

Det er ingen løk i haven. Ikke en eneste en. Det var egentlig litt overraskende i våres. Jeg hadde regnet med at det iallefall var noen røde tulipaner. Men det må iallefall gjøres en innsats på løkleggingssiden nå i høst. Noen masseblomstring blir det neppe første våren, men jeg må ha noen klynger her og der å glede meg til.







Innkjøpene er følgende (nb: før salgene har begynt Smilefjes som blunker)
15 x 4
7x2
Allium Purple Sensation Disse er et must! Et absolutt must!!  Tanken er å spre dem nedover aksebeddet for å skape høyde og binde sammen de ulike plantefeltene.
40x2
10
Frittilaria Meleagris De aller søteste. Også must! Må stå et sted man lett kan se dem, allerhelst litt opphøyd så rutemønsteret blir tydelig. På bildet på pakken ser det ut som om det er blanding av hvite og rutete. Håper at det er mange rutete…
30x2 Allium neapolitanum, hvit Veldig hyggelige vårtegn. Kommer ikke før mai, så de må ikke stå sammen med altfor hurtigvoksende stauder.
20x3 Iris reticulata Lekre saker. Plantes tett og mange sammen. Tidlige og lave – ideelle der sneen går først (hvor nå det er …)
10 Allium Caeruleum Høye blå. Lurer på om de kommer i april.
1x2 Allium Giganteum 170 høy!  Enmeterogsøtti. Yadda. I aksebeddet, selvfølgelig
25x2 Tulipa Montreux Tidlige, høye, runde, sart rosa med mørkere spetter
10 Tulipa Black Hero Tidlige, fylte, runde, nesten sorte (Skulle egentlig hatt smale men det fant jeg ikke. Finner jeg det siden, må disse settes noe annet sted enn sammen med Montreuxene)
10 Tulipa Spring Green Mulig erstatningspartner til Black Hero. Nydelig lys grønn midte på kronbladene. Kanskje litt sen..


Det mangler sneklokker. Hva mer?  Jeg har bestilt mer iris på en import som kommer til våren. Men det hadde vært fint med noen flere våririser.

Jeg kom i skade for å kjøre innom Plantasjen i Lier. Det var 10 kroner pr. staude. Det ble 23 stauder med hjem. To kasser og endel store potter. Miscantus i 2 liters potte til 10 kroner. Ikke verst!  Et lite prydkirsebærtre ba også pent for seg. Utover dette har jeg ikke kjøpt noe på høstsalg. Og nå er det snart over. Høstsalget. Håper jeg. På den annen side – det var 8 varme grader i dag morges, så gravesesongen kan ennu være ung.

torsdag 14. oktober 2010

Haveplanlegging

Delplan. Utkast. Et første formaliseringsforøk på ikke-ferdigtenkte-tanker.










Havesesongen var ikke slutt likevel, viste det seg. Her graves og plantes det. Om ikke til den store gullmedalje, så iallefall på mosjonistnivå. I en blogg i våres leste jeg: “Nå kommer den årstiden da rompa er det høyeste punktet på meg” . Den årstiden er her fremdeles! Heldigvis. Det er sol og deilig midt på dagen – og veldig dårlig skiføre ellers.


Jeg har funnet et nytt leketøy. Planleggingsverkøy, kanskje. Iallefall når den første lekelysten har glidd over. Gjerder bygges i en viss fart. Mur her! Viske bort rot og skrot. Ser for meg aktiv vinterhaging og skjønner at jeg må skaffe bilder fra flere vinkler.
DSC_0129
Sånn så det ut for noen dager siden

juksogfanteri4
Og dette er juks og fanteri!


Skogen langs gjerdet skal fortsette oppover til naboens garasjemur. Rosebuen skal være i en kjøkkenhave. Aksebeddene skallage en linje fra kjøkkenhaven til porten. Så langt er det klart. Og det er endel mer og mindre løse ideer. Har du noen forslag, er jeg lutter øre!
Og sånn ser det ut i dag. Status midt i oktober, år 1.
DSC_0189






















Den store gullregnen måtte bøte med livet. Den sto midt i grensen der gjerdet kommer. Nå ligger alt som var på min side på hengeren. Det vil si, strengt tatt ligger det på fyllplassen. Takk til sønnen Smilefjes Dessuten er rosebuen flyttet. Litt. Akkurat nok til å komme riktig i forhold til starten på aksebedet. Noen av pallekarmene er flyttet etter. Resten venter på mer energi – egen eller andres.
I morgen skal naboen grave mur, ny vegg til garasjen deres. Lurer på hvordan det blir og har gjort et tegneforslag på juksogfanteri-tegningen. Jeg har klematiser på lur, men det blir kanskje litt mørkt. Mulig det er bedre med en klatrehortensia. Det står noen sånne fra forrige eier, på steder det ikke er aktuelt å ha dem stående lenge. Og jeg ser at jeg kanskje kan lage mere gjerde i høst, dersom vinteren lar vente på seg, og høsten vanskeliggjør videre planting.

mandag 11. oktober 2010

Og det ble morgen...


Hver morgen i Strandhuset gleder jeg meg til å stå opp. Stå opp, gå ned og ut og se hva fjorden vil vise meg. Den har ennå ikke skuffet meg. Og heller ikke gjentatt seg selv. Jeg har i mange, mange år drømt om å bo ved vannet. Stort sett har jeg trodd at det var uoppnåelig. Men jeg var likevel uforberedt på hvor flott det viser seg å være. Jeg er en heldiggris!


Hvilken stemme lyder i bølgene
Og er ikke havets stemme?
En stemme som snakker til oss,
Men når vi våkner, tier
Fordi den blir lyttet til.
Og bare hvis vi halvt i søvne
Hører uten å vite at vi hører,
Forteller den oss om håpet
Vi, lik et barn som sover,
Smiler mot i søvnen.

Det er de lykkelige øyer,
Det er landet uten areal
Hvor Kongen ventende residerer.
Men når vi våkner, tier
Stemmen, og det er bare havet.
Pessoa, 1934 og Gravdal, 2010

onsdag 6. oktober 2010

Lavvann og høyvann

Stranden nedenfor huset er langgrunn. Bar sand på fjære og vann på flo, trodde jeg. Men i sommer har det knapt vært synlig sand uansett.  Nå har det vært nordavær en stund, med vind ut fjorden, og sanden ligger og roper på å bli gått tur på. I går var vi ute, Delphi og jeg.

Jeg var på utkikk etter hvor det var best å få ut kajakkene når det egentlig er litt for lite vann, Delphi var på utkikk etter alt. Også fuglene, selv om det er mulig at hun skjønte at det ikke var så populært. Hun ga seg etter påtale iallefall, men det kan ha vært helt tilfeldig. Får se hva som skjer neste gang.
Fuglene sitter på steinene når de stikker opp. Nå er det flust med plass, og god plass til alle. Det hadde vært spennende å se om det går an å finne ut om det er en slags rangordning mellom dem – hvem får sitte når det knapt er sittesteder igjen ved høyvann? Det krever en telelinse! Julegaveønskeliste punkt 1!  Det virker forresten som om skarvene har førsteretten på de største steinene. Fordi de er nordlendinger?? DSC_0292
Jeg liker godt den enorme variasjonen som ligger i langgrunnen. Det gir et helt annet inntrykk i haven med stein og sand, enn det gjør med vann helt opp til vindskjermen.
DSC_0276 DSC_0759
Testdel:
Dette innlegget er skrevet med tekst og bilder i en stor tabell. Det blir spenennende å se om det hjelper mot bildehoppingen. Men det er litt irriterende at teksten bare går over halve siden. Jeg finner ingen funksjon for å slå sammen celler.
Men jeg kan selvfølgelig skrive utenfor tabellen. Selv om det tydeligvis ligger noen andre kommandoer her…  Jeg er ikke i stand til å fjerne midtstillingen!

Bloggteknikk, takk


Jeg strever med å få overført innlegg fra Live Writer til bloggen. Det forrige innlegget “Det sies så mye” ble bare en lapskaus av bilder og ord, og jeg har forsøkt å rette opp uten hell gang på gang. Beklager til de som ble “lurt” av varsler om nytt innlegg.  Om det er noen som har gode råd, mottas disse med stor takk, uansett medium ;-) Problemet har vært at bildene ikke har blitt stående der de sto, men hoppet opp eller ned ved overføring. Autobildehoppingen foregikk både ved publisering fra Live Writer og fra Utkastredigeringen i bloggen. Bildene var venstre- og høyrejustert ved sending – og midtjusterte da de kom frem. Det ble krig på midten. Ikke ulikt norsk politikk.

Denne nydelige irisen står sammen med andre nydelige iriser i sand i potter i kasser ute på plenen her. Ikke bare mine iriser, men også to andres. Det gjør meg veldig nervøs, siden jeg har påtatt meg å oppbevare dem over vinteren. De flyttet hit fra Junaiten tidligere i høst, og der borte forer de alt og alle, også planter, så hardt at de blir temmelig skjøre. Det er tvil om de vil overleve norsk utevinter. Altså ikke fryse, men heller ikke råtne. Fuktighet er nok like ille for kulde. Kjeller? Nedgravd med isolasjon over? Innerst i garasjen, med eller uten innpakning?  Det som skal overleve i min kjeller, har ikke 100% overlevelse. Ikke hittil, iallefall. Det er kanskje noe helt annet nå som jeg har ny kjeller?  Selv om kjellerstandarden skulle være ganske lik. Bildet av nesteårs balldronning – forhåpentligvis – er lånt fra Irispusheren
DSC_0089




Så langt kom jeg denne sommeren. Kanskje et blir litt mer høstgraving etterhvert, men det er vel tvilsomt. men jeg er absolutt fornøyd!
Det aller viktigste har vært å fjerne.  Fjerne thuja, selvfølgelig, men også de digre skjærsminene, flaggstangen og 20 meter rugosahekk. dernest er det laget gjerder, porter og vindskjerminger. Dette er ikke fullført, men jeg er godt på vei. Noen bed er etablert. Under palmethujaen er det et surjordsbed med Hydrangea, Hosta og littavhvert. Mot pilehekken og mot verdandaen er det rosebed. Og det er blitt en skog. Skog kombinert med ventebed. I april trodde jeg at sommerens prosjekt skulle være å restaurere det lille huset nederst i haven. Det står urørt – bygningsmessig. Men det er innviet, også for soving. Kanskje neste år, om det er veldig ivrige sommergjester.
20_522310951
IMGP0072


 DSC_0038