mandag 22. august 2011

Morgenstemning uten Grieg

Jeg blir ikke lei. Hver eneste morgen er den der i en eller annen variant  -- denne utsikten fra PCplassen jeg har valgt. I dag var det disig sol, som sakte ble klarere. Det blir ensforming, og for noen kanskje kjedelig, men jeg blir aldri lei.



Etter 1000 åpne hager har jeg tenkt endel på de spørsmålene jeg fikk. Noen var av det greie slaget - hva heter denne? og den? og den? Ikke greie fordi de var lette å svare på. Til det er alt for mange merkelappet forsvunnet og hukommelsen er en sviker. Men det er svar, og andre havegjester kunne tre støttende til.


Spørsmål som Hvordan bestemmer du deg for hvordan det skal være? Og Har du en plan? er verre.  Har jeg det? Plan? Eller er det helt tilfeldig? Styrt av innskytelser mens gravemaskinen jobber eller hvor trillebåren er plassert?

Jeg er en systematiker, selv om jeg roter fælt. Jeg elsker standardiseringer, selv om jeg slurver med gjennomføringen. En god logistikk er viktig for meg - jeg kan gå i frø av et hotellkoldbord der tallerknene er plassert feil og skaper ville tilstander i køen. Uten at det blir ville tilstander i køen også, forresten. Selv om jeg er helt alene ved en kilometer bord.






Nicantor Parra og Alberto Giacometti, henholdsvis en chilensk dikter og en sveitsisk skulptør, er eksempler mine forbilder. I Kolbein Falkeids ord er dette Parras devise : "Maksimalt innhold med et minimum av ord, en språkets økologi uten metaforer og litterære, retotoriske figurer og billedlige uttrykk." Det er litt av en overgang fra Chiles store sønn Pablo Neruda - som for meg er uløselig knyttet til "metáfore" etter filmen Il Postino.

I et halvt århundre
har poesien vært selve paradis
for høytidelige fjols.
Så kom jeg rekende
og bygget rutsjebanen min.

Stig på, hvis du har lyst.
Det er ikke min feil om du kommer ned
med blodig nese og munn.
(Fra Versos de salón i 1962 Gjendiktet av Falkeid)




Alberto Giacometti, sveitseren med skulpturer og tegninger som sprengte ismene på sin tid. "Man kan ikke være figurativ surrealist", sa Breton og kastet Giacometti ut av surrealistbevegelsen. For meg gjør han det samme som Parra - reduserer idéen til en kjerne. En strek som fremdeles er et menneske - eller en hund eller en kjerre. Han sa selv at målet var å ta bort alt som ikke var en del av figuren, så den sto igjen som idéen av seg selv. Tok han så bort en bit til, forsvant figuren. 


"Now I must stop, besides they're closing up, one must obey the rules."





Omsatt til have betyr dette for meg at det ikke er en fastlagt plan, men prinsipper for hva haven er og skal være. Funksjonsprinsipper og estetiske prinsipper. Subjektive sådanne, selvfølgelig... Det gir en passe blanding av styring og frihet, og jeg kan se hva haven "vil". Haven skal kunne brukes, hele haven skal brukes og jeg må finne noe som gjør at man vil gå til eller se på alle deler av den - det er funksjonsprinsippet. Det subjektive estetikkprinsippet er hva jeg liker.....


Haven har tre hovedstrukturer som resten skal støtte opp om. Japanlønnen, palmesypressen og aksen fra kjøkkenhaven til vannet. De fleste legger merke til dem -iallefall trærne. Aksen er ikke så synlig, og heller ikke ferdig utviklet ennå. Noen ser hvordan haugene, treplattingen og dammen er lagt for å tilpasse seg disse hovedelementene, andre ser plantedetaljene - eller de ser ikke haven i det hele tatt-, men den fantastiske utsikten. Det er ikke bare bare å konkurrere med Oslofjorden en dag vannet glitrer.





En av havegjestene tok bilder, og har lagt dem ut i sin egen blogg - du finner den her: Snuffeldyrets hagevandring. i den bloggen finner du også to andre vestfoldhaver som var åpne sist søndag.

lørdag 13. august 2011

Tøff i tryne.... not!

Dagen før dagen. Nå skal alle ugresshavers mor vises frem. Angrer, angrer. Angrer!




Denne sommerfuglen hadde funnet en favoritt


Men ingen hadde funnet denne:


Eller denne:


Eller denne:



Eller denne:





Men om noen finner dette stedet kan det hende at de synes det er fint :-)



Og her er det da heller ikke så verst:




Disse er iallefall gode:



Og Crown Princess Margareta, en nydelig Austinrose, den må alle like. Den dufter fantastisk!


Så det går nok bra - tross alt. Det hjalp litt dette, om en liten stund er jeg sikkert like tøff i trynet igjen!  En hjelpende Cava gjør sikkert susen. På'n igjen!

For det er virkelig viktig at vi åpner havene våre! Selv om det sitter langt inne. Og det vil være mye ugress og styr her i morgen - men det er NOE fint!

torsdag 11. august 2011

1000 åpne hager på søndag

Varmen forsvant. Plutselig. Men kommer på besøk fremdeles. I formiddag var det smellvarmt, men da månen viste seg frem over Bastøya ble det merkbart kjøligere igjen.



Søndag er det 1000 åpne hager i Hageselskapets regi. Jeg har meldt på Strandhushaven. Nærmest som protest mot at åpne haver nesten er blitt synonymt med Veldig Flott Hage Uten Ugress. Strandhushaven er bare én sesong gammel og er slett ikke ferdig. Store områder er bare ugress.  Men noe er kommet så langt at det er lett å se hvordan det skal bli. Og noe er helt ferdig. Og litt mer blir satt i stand før søndag - med egne og andres hender!  Det er noen dager igjen heldigvis, for trappen er halvferdig og den er ikke helt alene om det. Jeg synes det er mye som er verd å vise frem allerede, og andre haveinteresserte kan forhåpentligvis både få og gi litt inspirasjon.








Men det viktigste er å være med å senke listen for hvilke haver som er severdige. Jeg tror at vi trenger en haveåpenhetskultur som gjør at vi lettere kan dele havene og havegledene våre med hverandre - og andre. Jeg håper noen av de som er ute og går tur forbi, stikker innom haven min. Jeg har jo sett at mange kaster lange blikk inn, og tydelig lurer på hva som foregår. Nå er det mulig å ta en titt. Og kanskje bli litt haveinspirert. Skal vi dele denne hobbien med flere, må vi jo vise frem hva vi driver med. Og de aller fleste av oss koser oss i haver som ikke er parker, i haver mer eller mindre fulle av ugress, men som regel proppfulle av planer og drømmer og en spennende plante bak der, og en helt spesiell busk der, og treog førten nesten like varianter av en yndlingsplante. Og ikke kan vi navnene på alle heller - men vi er noen kløppere til å hjelpe hverandre med navningen!


Velkommen inn!

onsdag 3. august 2011

lykken, haven og havet


Lykken er nå - og den er i haven.
Den er her når mange venner lager sommerlyder ved bordet. Når Delphi sovner under plommetreet. Når ungene overbærende kritiserer de gamle og falleferdige havemøblene som de vet jeg ikke har noen planer om å kvitte meg med før de fysisk faller sammen. Når svetten siler og støvskyen står og en meter skråning til er overvunnet. Når de tørre pottene suger til seg vannet. Når proseccoflasken er tom og promillen likevel knapt har steget. Når badegjestene blir liggende i 20 cm vann og ikke ser ut som om de har tenkt å reise seg mer den dagen. Når tomatene er SÅ gode. Når jeg stjeler en avis over gaten og kan sitte og bla i nyheter og ikke-nyheter og kanskje lese noe av dem. Når vinden stryker ut slitne tanker i sommernatten. Når jeg vet at jeg bor her.



Det er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møter den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig varsomt frem
som i et minefelt
og hver gang man setter foten ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
for det er noget særlig ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger feilen der
man kender for lidt til den
burde sætte sig mer ind i den
jeg tror det er en treningssag.

Benny Andersen (han med "om lidt er kaffen klar", vet du. Og Gerd)



Altså -- jeg trener!