torsdag 29. september 2011

Skogen, den andre høsten


Skogen ble initiert i fjor høst, av ren nød. For mange planter, og for lite bed. Omtrent som nå – rart det der!
Ved gjerdet i syd er flere og flere busker og trær samlet. Ikke etter noen spesiell plan, og jeg er klar over at mange av innbyggerne her må flyttes litt på etterhvert som de vokser seg til. Noen kan bli altfor høye; jeg har skarp redskap tilgjengelig for å tukte dem. De to valnøtt-trærne, for eksempel. De ble plukket som nøtter i Botanisk hage i Oslo på min aller første Hagegale utflukt, spirte og vokste opp nord for Oslo før de ble donert til Strandhuset i sommer.
I forgrunnen stenbeddet – en videreutvikling av Høybråtens flyvende stener, som igjen var resultat av en meget inspirerende have på Toten for eeh … mange år siden. Selve jernbeddet ble funnet på årets første sopptur, over på “are sia” av fjorden – da var det lite sopp, men desto mer bed. Fraktet i en Toyota Yaris – en meget stor, liten bil som kan det meste! Dette beddet demonteres for hver gresklipping, men gror plutselig opp igjen.
Med god hjelp har jeg satt opp noen stolper for klatreplanter i håp om å få litt høyde fort. Villvin fra Sigrid, pipeholurt fra Ståle og fra Høybråten og en ganske vill rose fra Sandefjord. Tilsammen håper jeg de vil klare å lage en illusjon av et tak også før de får hjelp av de kommende trærne. De fleste av dem vokser tregt og blir nok ikke problematiske for naboens utsikt på mange år. Og som nevnt, klipperedskap er tilgjengelig.


020067













Variegerte trær – etpar bjerker, lønn, bøk, mini- og mikrosyrin og etpar feilplasserte gress. Forsøk på nærbilde av benveden – de samme nydelige hengefrøene som vingebedved, men den tykke frøhamsen ser ut som en stjerne. Inspirasjonen til denne kommer fra Hagen på Syverud. Det er litt plagsomt at det liksom er ventebed overalt – innimellom det som er plassert der “med omhu”. Kanskje det er sånn det blir i skoger?

042
Hva denne lille gulblomstrede heter er litt uklart. Heliopsis helianthoides "Lorraine Sunshine" er en mulighet, men lappen er vekk. Hva som står bak den, med de store bladene er også helt navneløst. Ugress, eller gull? Pluselig en dag er det noen som vet!






Den grønne parykkbusken har 055adoptert røde blomster. Både den og den mørke kameraten har vokst mye i år, jeg håper på blomstring et annet år. De er jo helt fenomenale med parykk, men jeg har ikke sett parykker i Norge. Er det noen erfaringer ute og går? Det er altså  Cotinus coggygria “Royal Purple” og “Golden Spirit” jeg har. På min vei over internett i dag, så jeg et Smoke tree med mørkt blågrønne blader med rød kant.  Jeg turde ikke se om jeg kunne finne navnet.. 


Ellers er det mye mer gress enn planen tilsier. Noen som trenger gresstorv?  Kan hentes når som helst. Kvadratmeter etter kvadratmeter Smilefjes

tirsdag 27. september 2011

Sommerdag med håp, eller ikke!


Å, tidleg ein morgon trur eg eg skal leva i all æve!
Eg er hyld i mitt glade kjøt
som graset er hylt i sine grøne skyer.

Når eg ris or sengi, der eg drøymde
um lange ferder framum slott og koleldar,
ligg soli lukkeleg på knei mine.
Eg leid og levde gjenom denne natti,
lauga i myrkt vatn, som eit grasblad.

Dei kraftige bladi på askløni,
dukkar i vinden, lokkar oss å kverva
ut i rømdi si villmark,
der me skal sitja ved foten av ei plante
og leva i all æve som støvet.



Robert Bly, gjendiktet av Olav H. Hauge



En flott sommerdag. Med badegjester, riktignok av typen med fjær, i dammen. Det var noen med pels også, de våte sporene går avslørende over plankene.

I dag har jeg endelig fått plantet. Mest geranium, navnløse, og kassene med planter uten jord. Ikke noe sjakktrekk å la dem stå sånn jordløse i uker, men det er livet (og kanskje døden) for planter i en ME-have. Blir de ikke prioritert, så blir de ikke prioritert. Sånn er det med den saken. Stauder er heldigvis snille sånn - de kan se så tørre og døde ut at det blir litt trist, men neste år stikker det likevel lysegrønne skudd opp i lyset. (dagens trøst)


Veldig somrete dag. Varmt. Hyggelig med besøk på verandaen. Flere ganger i løpet av dagen. En dag som gjør livet lett å leve. Dessuten kom det en ny ME-undersøkelsesrapport i dag. 67 % av ME-pasienter blir bedre av cellegift. Kanskje noen er på et spor denne gangen? Jeg kunne ønske jeg slapp å forholde meg til alle de kanskje-gode nyhetene, og kunne sitte uvitende til det kom en hvitfrakk med en bli-frisk-i-en-fart-tablett. 

Da hadde jeg sluppet å lese kronikker om at man bare kan la være å velge å bli ufør, for eksempel, jf. Aftenposten i går. Som om det er noen ønskesituasjon å miste en vegg i livet sitt. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan folk som tror at noen ønsker seg en tilværelse uten jobb er skrudd sammen. Tror de det er stas, som om man har ferie som ikke slutter? Ser de ikke at syke mennesker uten jobb ikke har det spesielt kult? Tror de det er enkelt å produsere en mening med livet som er sterk nok til at man står opp hver morgen selv om det gjør vondt, gjør ting så mye man klarer, og tviholder på håpet om at én dag, kanskje i morgen, skal det bli litt bedre, kanskje ...kanskje det engang skal bli normalt igjen, slik at man kan få 
livet sitt tilbake. 













































mandag 26. september 2011

Dansen går med små småbitte skridt


Dette er en logistikkoppgave. Tiden er knapp, det er om å gjøre å få plantet alt som venter. Særlig det som står uten jord på føttene. På baksiden av “åsen”, ved siden av ventebeddet og ned mot den fiine, hvite porten, hadde jeg i sommer “lagt fra meg” en masse geraniummer. Nå var deres tur kommet. Fort gjort, sikkert, bare å putte dem i jorden. Men så enkel er ikke verden.





Helt til venstre er før-bildet. En haug som siger nedover, stener ved foten, som i løpet av sommeren er blitt helt tilvokst med skvallerkål siden man ikke kan kjøre med gressklipperen på grunn av stenene. Sprø, hvite røtter som danner et tett nett rett under bakken. Og helt ned til Kina. Jeg har spadd vekk trillebår etter trillebår med infisert jord. Drittjobb!

Jeg skal aldri la sort jord ligge ubeplantet i månedsvis mer. Aldri. 
Er det i det hele tatt noen som tror på sånne utsagn mer??



Etter jordfjerningen er det lagt knekkheller. Med gressklipperhjulkjørekant. Og lagt opp stener for å holde på jorden. Eller sanden, alt ettersom. Og endel av geraniummene er plantet. Det er rusten geraniumkunnskap her nå, men de mange ser ut som oxonianummer. Og de er store nok for deling. neste år, når de blomstrer, er det på tide med litt hjelp til identifisering. Hører dere, dere som kan?
Og innimellom er det plass til mer – jeg håper morgendagen inneholder aktiv planting. I mellomtiden er jeg veldig stolt av de siste dagers 1000 små økter.

Havedesignlæring nummer en: Det er helt utrolig hva en definert kant kan gjøre med et område! Nå er den delen av haven plutselig blitt … have. Og det lenge før jeg er ferdig. Har allerede fått noen idéer til hvordan den andre siden av gangen fra plattingtrappen og nedover mot porten kan se ut. Akkurat nå handler det om gress.

Ps: Sprederen står på. Det var tørt for geraniummene. Og det er meldt noen dager sommer fremover.

Ps2: Om noen lurer på tittelen, er den fra en gammel dansk visehelt – Trille.


tirsdag 20. september 2011

Svake menn'ske, jeg si'r - svake menn'ske













Det lille pumpehuset har gått til finalen i Moseplassens bygg-i-hagen-konkurranse. Du kan gi din stemme ved å følge denne lenken til stemmeposten på Moseplassen



Presentasjonen av huset finner du  her
















Facebook er farligere enn man tror. Bogrønt Rom la ut tilbud på veggen sin. Jeg bare måtte ut med bilen - kjøleskapet var tomt for melk, og uten kaffelatte er jeg fortapt. Nå viste det seg at jeg var fortapt da jeg satt meg i bilen også. Det er altfor kort ut til Rom. Vanligvis er det helt ufarlig, de holder så stive priser der at jeg mister kjøpelysten. Men når de solgte ut restlageret av roser til 250 for 10. ....Fortapt. Jeg nevnte det?






Dette er listen. Jeg håper å få avsetning på endel av disse som klarer H 6-7, men det blir nok noen igjen til meg også. Mer gult enn det har vært på lenge – gule, oransje og aprikosfargede roser skal få en sjanse. den ene Golden Celebrationen som står her nå, har vært helt fantastisk. Kronprinsessen også. I det hele tatt – ikke lenger bare rosa roser!





Graham Thomas Austin Gul, duft, 120, R, H4
2x Golden Celebration Austin Gul, duft, 100, R, H4
2xCharles Austin Austin Aprikos, duft, 150,
Evelyn Austin Aprikos, duft, 90, R, H5
Moulineux Austin Gul, duft, 70, R, H4
Jens Munk Kanada Rosa, duft, 150, R, H7
Alexander Mackenzie Rød, 120, R, H6
Henry Hudson Kanada Hvit, duft, 70, R, H7
John Cabot Rosa, 120, R, H5-6
David Thompson Kanada Rosa, 120, R, H6
Bonita Renaissance Poulsen Oransje, duft, 120, R, H4
Lea Renaissance Poulsen Lavendel, duft, 100, R H4
Alberic Barbier Barbier Gul, duft, 300, R, H3
Alchymist Kordes Gul, duft, 300, S, H3
Louise Odier Rosa, duft, 150, R, H5
Helena Hybrida Hvit, duft, 400, S, H4
El Arena Rosa, duft, ?, S, H4-5
Comandant Beaurepaire Moreau-Robert Rosa, duft, 120, R, H4



søndag 18. september 2011

Litt haveplanlegging

En sur og våt høstdag. Det er litt opphold innimellom, og jeg har vært ute og plantet det som hastet mest. Noen av klematisene som står på vent, ble puttet ned i jorden også. Og jeg følte meg veldig flink.

Og som det pleier å gå. Først når en plante godt er kommet i jorden, får jeg en god idé om hvor akkurat den burde ha stått.

Jeg har endel magnoliabusker som venter på planting. Ikke helt enkelt, for de bør stå lyst, lunt, fuktig og et sted jeg lett kan nyte dem i blomstringen på våren. Sånne plasser kryr det ikke av i min forblåste have. Men om jeg firer litt på alle kravene, bortsett fra kravet om å se dem, er plassen rett i syd, mellom huset og naboens stygge garasjemur, det beste jeg kan finne. Aberet med en sentralt plassert magnolialund, er at den er lite spennende utover sommeren og høsten. Og ved klematisplantingen fikk jeg den (kanskje) gode idéen med å plante klematis som kan vokse opp i magnoliaene og blomstre på sensommeren og utover høsten.

De aktuelle er gruppe 3-klematiser, de som blomstrer på årsskudd og skal klippes helt ned på våren. Da vil de ikke ødelegge magnoliaenes blomstring med masse grener. Så nå starter jakten på de riktige klematisene. Jeg plantet selvfølgelig nettopp Rouge Cardinal bak jernebanesvillekanten rundt plattingen. Den kan med fordel byttes med en gruppe to, som har en tidlig blomstring i tillegg til den sene. En Hagley Hybrid står i ventekassen. Det gjør også Justa. Jeg innser at jeg trenger en liste over klematisene som står og venter - og de som nettopp ble plantet, så jeg kan se hvilke som er i de ulike gruppene og få fordelt dem. Jeg må en tur ut - og nå regner det selvfølgelig.

Etter en våt tur….   Disse fant jeg, men jeg tror det må mangler noen. Nok en oppdatering følger i bedre vær!

Jeg er en flittig bruker av Clematis on the Web, en database over klematis som vedlikeholdes av Universitetet i Hull. Den anbefales! Opplysningene gjelder engelske forhold, men min erfaring er at høydeangivelsene passer ganske godt med hva klematisene blir her også.  

Dette er clematislisten. Det er tydelig nok å ta av, så den mørkerøde kardinalen kan bli stående ved plattingen.
Bleikity Ariol, Blue Angel 3-4 meter, hvorsomhelst 3
Rouge Cardinal 2-4 meter, helst sol 3
Dr. Ruppel 2-3 meter, sol 2
Piilu 1,5-2 meter, sol 2
Nelly Moser 2-4 meter, halvskygge 2
…Texensis Uten lapp, muligens Princess Diana 2-2,5 meter, sol 3
Warzawa Nike 2-4 meter, hvorsomhelst 3
Ooh la la 2 0.5-1 meter, sol 2
Empress 1,5-2 meter, ? 2
Patens Hybrida Sieboldi 2,5-3 meter, ? 2
Viticella Polish Spirit 3-4 meter, hvorsomhelst 3
Viticella Madame Jules Correvon 2,5-3 meter, hvorsomhelst 3
Viticella I am lady Q 2-2,5 meter, hvorsomhelst 3
Mary-Claire 2-2,5 meter, hvorsomhelst 2
Viticella Alba Luxorians 2,5-3 meter, hvorsomhelst 3
Edward Prichard 1,5-2 meter, sol, duft 3
Pink Fantacy 2-2,5 meter, hvorsomhelst 3
Hagley White Har fin lapp, men jeg finner ikke denne noe steds
5 uten navn fra Høybråten…

fredag 16. september 2011

Pakkedag

To pakker i posten. Knoller og iris. Det er til å bli glad av. Både nå og til våren og utover sommeren. I morgen tidlig er det planting.

Pakke 1:
Crocus alatavicus
Anemonella thalictroides
Colchicum Waterlily
Trillium undulatum 2
Trillium Small white grandiflorum 3
Trillium sulcatum 3
Trillium recurvatum 2
Trillium erectum f. blandum (beige) 3
Trillium luteum 3
Paeonia intermedia
Hepatica asiatica ssp. asiatica 2
Corydalis malkensis 2
Lillium martagon v. pilosiusculum
Fritillaria meleagroides
Sisyrinchium douglasii album

Pakke 2:
Iris Total recall
Iris Eternal bliss
Iris Black is black
Iris Arctic fox
Iris Alaskan seas
Iris Blue suede shoes
Iris Suky
Iris Cajun rhythm


tirsdag 13. september 2011

Et verdig byggverk




Pumpehuset er ett av en hel serie småhus til havebruk




Når man har dam og pumper og lys og renseanlegg, blir det ofte mange stygge plastsaker som skjemmer haven. I min forrige have bygget jeg et lite hus i to etasjer til plastskrammelet. I første etasje sto en utestrømtrommel, kontakter og trafoer i noe som engang var en pen rekke men etterhvert lignet mer på spagetti, og annen etasje sto renseboksen og UV-lyset. Vannet ble pumpet opp fra dammen, gjennom første og anen etasje, ned gjennom lys og filter og ut på planken.



Huset er bygd av restematerialer. Biter av 2x4 er reisverk. Taket er impregnert, veggene er rupanel  og planken som vannet renner ut på er rekved fra Dønna. Klart det er viktig å ha et gjennomtenkt materialvalg. Taket er et lokk som kan tas av, og den ene av veggene i første etasje er bare festet med vingemuttere så den lett kan tas av. Sant å si kom aldri vingemutterne på plass, de ligger fremdeles i posen sin i kjelleren, men det virket med bøyde spiker også.

En veranda, vestvent, men en flygende beboer.


Også planken har “folk” på – til besøkende småbarns fornøyelse.  "Folkene" kommer til sin rett når mørket faller på...

Vanngardinen med lys på er noe jeg virkelig savner, og heldigvis er mulighet der for å kopiere meg selv. Idéer er jo fritt vilt, og hensikten til Moseplassens samling av byggverk.




Og bare for å ha nevnt det, pumpehuset er så langt det eneste av småhusene som er realisert. Men det er rett før det kommer et til...jeg kjenner det på meg !

Alle bildene er klikkbare. Ikke alle bildene er tatt av meg, og derfor er det fint om du ikke gjenbruker dem.

tirsdag 6. september 2011

Og bakom synger svanene




Echinaceaene briljerer foran Strandhuset nå. Mac and cheese, årets nyervervelse fra Vegge i forgrunnen.

Desverre står de akkurat der gjester parkerer, men vi ser dem jo fint fra haven. Jeg hadde håpet på flere nye i blomst, men barrot solhatter er ikke noe sjakktrekk. Neste import skal være planter eller plugger - jeg er helt ferdig med barrot! Fint om noen minner meg på det. Jevnlig.






Blomkarsen er ivrig i varm regnsommer. Nå i september har veksten tatt helt av, og de knallgule blomstene titter frem blant småtrær og busker inne ved sydgjerdet. Erteblomstene er også sene, men når jeg ikke får dem i jord før langt utpå sommeren, har jeg ikke mye å klage på. Bare notere at sikkert er lurt å plante dem ut tidligere, eller kanskje rett og slett så dem ute. MariO anbefaler det, og hun har som regel rett. En Kirengeshoma palmataknopp og en sommerblomst kjøpt som plugg på Plantasjen i våres. Jeg fikk aldri med meg navnet. Astrantia major med senblomstring og Sanguisorba sammen med en selvsådd cosmos.


Dette er et skogventebed. Alt står for tett, men småtrærne ser ut til å trives. Her er to Betulaer, en hvitbroket og en sortstammet og rødbladet bjerk. En rosa Hydrangea og en Euonymus jeg ikke husker navnet på. Den er mer oppreist og har enda finere frøstander enn Euonymus alatus. Flere ulike brokede lønner, Acer og en rødbøk, Fagus sylvatica tricolor. Ser du veldig godt etter, er det både mini- og mikrosyrin sammen med staudene i forkant. Må for all del ikke blandes med gress og ugress, som må kommet til ved bildefremkallingen.




I "skogen" står en Geranium wlassovianum. Den udmerker seg i år: har blomstrer siden tidlig juni, dekker snart 4 m2 og vever seg pent inn i de andre plantene. Den var nydelig i våres også - en rund tue med lodne blader før det var noe annet som hadde kommet i gang. Geraniumen har selskap av ulike Sanguisorbaer, tror det er en kommende dille. Noen kom fra Danmark i fjor, og jeg fikk en nydelig Sanguisorba obtusa på et hyggelig havebesøk tidligere i høst. De er hvite også - og det er flere som henger. Mmmmmm. Rhododendronen, de blå som jeg fikk av Ståle i våres, blomster igjen. Like nydelig klarblå som sist. Det er ekstra velkomment med uventede farger.






Mer av denne samme Hydrangea paniculata Vanilla Fraise som var på et tidligere bilde. Jeg er svak for den, tross fargen. Den forsøker å gjemme seg bak en liten Miscanthus. Mer wlassovianum mellom stenene.
Det vokser sopp i frukttrestammen - sikker god mat for den rustne fuglen Mathias.










Av de ni klematisene som ble plantet mot vannet, har syv vært oppe og fortalt at de er i live. Ikke alle like overbevisende, men salttestingen fortsetter. Viticellaene er i en klasse for seg, men Princess Diana er den nydeligste. Hun vokser som et uvær og setter knopper så det er en fryd.







Nå blomstrer de store Miscanthusene. Denne fikk jeg også av Ståle, men er usikker på navnet. Bladene har langsgående striper og bøyer seg 90 grader utover så gresset nesten ser ut som en busk. Stilkene har røde felt.




Det var et leven på langgrunnen i dag. Det er høyt vann og skarvene kranglet som tørkeplassene.  men det var svanene som tok oppmerksomheten. To par, og masse krangling. Skulle likt å vite hva som sto på.




Her er to av dem i ferd med å gå på vannet.











Løv
(En fagmands kommentar til naturlyrikken)

Min havemand mælede nu i oktober:
Det gleder mig inderligt årligt i maj
at høre dem hylde i muntre synkoper
det brusende løv som igen er på vej.

Dén lyriske hyldest til løvet, De klemter,
er nesten så køn så man selv græder blæk.
For - Gud, hvor man føler, det ikke er Dem der
skal rive det sammen og køre det væk.

Piet Hein




Bildene blir større om du klikker på dem