mandag 24. september 2012

Løk, løk løkhelg

Nydelige, lille Allium acutiflorum
Bildet er lånt fra Gerbianska



Lenkeversjonen:
På busstur med Blomstervenners klubb
To spennende og nydelige privathaver
Peter Korns Trädgård og plantesalg
Gerben Tjerdsmas løksalg
Leif og Christina Fryles gode plantereiseråd
Lidl, hehe
Botanisk have i Gøteborg

Kalveentrecote, ryggbiff, laks. Suppe, kake og rundstykker.
Dubbeltrum superior med atriumhaver og isolerte vegger

En fullspekket helg med veldig interesserte og hyggelige havemennesker.

Nå: Full av inspirasjon, men tom for energi


Anskaffelsesversjonen:
(tilfeldig valgte lenker -- ALLE er jo lekre, det er derfor jeg har dem med)

Allium acutiflorum
Allium callimischon ssp. haemostictum
Allium Gladiator
Anemone nemorosa Blue Eyes
Asareum himalaicum
Berneuxia thibetica
Clematis scottii x fremontii
Clematis tibetana ssp. vernayi
Corydalis ornata
Corydalis vittae Goliath
Corydalis x Foundling
Dryopteris sieboldii
Erythronium dens-canis ssp. niveum
Frittilaria hermonis ssp. amana
Frittilaria hermonis ssp. amana Goksun Gold
Frittilaria hermonis ssp. hermonis
Frittilaria persica Senköy
Frittilaria pinardii Ole Sønderhousen
Frittilaria pudica Fragrance
Frittilaria reuteri
Frittilaria uva Vulpis
Frittilaria verticillata
Gentiana serenity
Iris acutiloba ssp. linolata Klon 09-91 A
Iris histrioides Lady Beatrix Stanley
Iris Katherine Hodgkin
Iris magnificata x bucharica Sunny Side Up
Iris paradoxa 09-91 Klon B
Iris reticulata White Caucasus
Iris Sheila Ann Germany
Iris stolonofera Morning Cofee
Iris vicaria Morgiana
Pratia perpusilla
Primula ellisiae
Ramonda mykoni
Saxifraga cortusifolia fortunei
Scleranthus biflorus Aureus
Sedum dasyphyllum
Shortia soldanelloides var. magna makino
Tulipa Black Parrot

Den lange versjonen med bilder og utfyllende informasjon kommer neppe

Men jeg kan anbefale det hele!

Et veldig langt fra typisk bilde fra Peter Korns have

torsdag 20. september 2012

To deler: Fjord og ME

Da er vi igang igjen. I serien Fantastiske farger over Oslofjorden har jeg stått på verandaen med iskalde tær for å dele den rosa kveldshimmelen med deg. Og med meg selv en dag den ikke er så flott. Da kan jeg bare gå inn hit og ta en titt.  Og blir det fint igjen, skal jeg ta flere bilder. 





En bølge midtfjords. Jeg tror at det var en slags sjøorm av hav-typen, for jeg så ingen båt. Helt sikkert en havorm! Den kom aldri inn til land slik normale bølger gjør. De bølgene som kommer fra båter, altså. Derfor fikk verken jeg, eller bølgeundersøkelseshunden, undersøkt den ordentlig. Men altså, selv uten videnskapelige undersøkelser, slår vi fast at det er en havorm. Og den er grønn!

I min ME-verden opplever jeg at denne typen løse antagelser legges til grunn for å tilby eller anbefale behandling. Det gjelder i stor grad Lightning Process - som for meg fremstår som et risikoprosjekt av dimensjoner. Nå er det en bølge av alternativdiskusjoner i kjølvannet av Folkeoppplysningsprogrammet på TV. Det kommer opp igjen og igjen -- er dette noe man må forholde seg til dersom man skal fremstå som "ansvarlig syk"?  For at man skal bevise sitt ønske om å bli frisk? Jeg opplever at det er kommet litt videre - det er iallefall mange stemmer som snakker om at dette er "behandlinger" som kan hjelpe deg til å forbli frisk  men ikke til å bli frisk om du allerede er syk. Det ville vært et fremskritt om vi endte der....




lørdag 15. september 2012

Høst, sier de



Høst. Jeg vil ikke slippe sommeren. Det er noe jeg driver med hvert år. Høst er regn og kaldt og vått. Dette må være sommer! En slags sommer. Sensommer. Den ene haugen er blitt full av rød og gylden Heuchera i løpet av sommeren. Iris sibirica foran. Ideen var litt diffus - men jeg er fornøyd med former og farger:  runde stener, spisse iris og nesten en brann bak med de ulike varme bladfargene.




Midt i tråkkbregnene, Leptinella gruveri, dukker de nydelige sartlilla tidløsene,Colchicum autumnale, opp. I fjor var de et mysterium, i år kjenner jeg dem igjen. Neste år kan det hende jeg husker godt nok til å vente på dem!  For det går fremover for tiden, også med konsentrasjonen.  Er det rart jeg nyter? Nyter å huske planter, huske navn og til og med lure på hvor den ene og den andre kommer fra. Det er mange som kan vente seg opprinnelsesspørsmål herfra utover.






Nydelig, ikke sant?  En Dahlia jeg ikke husker verken navn eller hvor jeg har fått tak i. Men det dukker nok opp en historie en dag. Et gartneri i Estland? Eller Plantasjen på Nøtterøy. Ikke alt er like eksotisk som det virker.





Skal det være sommer, så må det være med et bilde eller to av Verbena Bonariensis, kjempeverbena. De har fått et uplanlagt, men velkomment, innslag av prestekrager. I år står de på den nederste haugen mot vannet. Vellykket - de kler vinden!

På gjerdet bak er Clematis Princess Diana og Clematis alba luxurians i en etterhvert helt tett omfavnelse. Nåde den som prøver å skille dem.



































På årets innkjøpsliste sto Pink Elephant. Og lykken var stor da jeg fant den. Men det viste seg fort at det var feil elefant. De riktige dukket heldigvis opp senere. Her er de begge - Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant og Persicaria amplexicalus Pink Elephant. De er begge representanter for nye diller - og det er mange å jakte på, i begge leire!





Jeg har gått og voktet på denne i flere uker, kanskje måneder. Bladverket var nydelig i sommer, og knoppene kom frem, men den slo seg jo aldri ut. Nå er bladverket heller trist, og ettersom knoppene springer ut, er det andre blomster på busken som blir trist hvitfalmet. Ikke noen fotogen plante, men Kirengeshoma - du er likevel den mest facinerende planten i år! Så da får dette bildet duge!









Inni denne skogen bor Kirengeshoma, sammen med alt for mange andre. Det er plassproblemer som i en egyptisk storby. Plassproblemer som MÅ løses, gjerne før høsten. Men det er ikke lett å gi noen av disse løpepass!



















Moseplassen har igjen en høstkonkurranse. Og jeg har gått runder i haven og lurt:  Hva er det egentlig som gleder mest akkurat nå? Bildeutvalget her sier sitt:  det er mange ting. Mange ulike ting. Utsikt, lys, linjer og planter. Små og store planter. Små og store blomster. Noen fikk være med her, men utvalget var mer styrt av for flaks jeg hadde med fotograferingen, enn noen indre inntrykksrangering. Tricyrtisen ble underkjent. Det er synd, for den er jo helt nydelig. Tatt med macro. Men ikke helt stø nok på hånden. Jeg skal forsøke igjen.

Men ingenting kom opp mot lyset i haugen bak dammen i dag






Hit er jeg kommet fra veiene
med markblomster som jeg forlot.

Hit er jeg kommet fra kystene
med morildstrømmer i hendene

Hit er jeg kommet fra slettene
med kornmo og regn på min skulder

Hit er jeg kommet
fyllt av en eneste
sugende 
lyslengsel

Astrid Hjertnes Andersen: Vandrersken 1957










torsdag 13. september 2012

Blomstringen er ikke over - slett ikke

Blomster, vind og fotoapparat er ingen god kombinasjon. Jeg går runde etter runde i haven, og synes ikke jeg får til å vise blomstene den nødvendige respekt. De er ikke fotogene når de står der og vrir og vrenger på seg som fnisete tenåringsjenter.


De røde jordbærblomstene står like fint i dag, som de har stått hele sommeren. Med tilhørende bær.  Månedsjordbær. Jeg har flere kombinasjoner av røde/hvite blomster og røde/hvite bær. Smaken er ganske lik, men denne har store bær. Tre-fire centimeter. De med hvite blomster og hvite bær gir bare små bær, men mengder! Smaken er testet under fotorunden - mer enn bestått!


Rosene fortsetter. Denne lyser opp ved sitteplassen på terrassen. Og dufter nydelig. mange nye knopper, og jeg vil gjerne tolke det som at det ikke er reelt at det er frost rundt svingen. Kjipe meldinger fra det nære innland sa isskraping på bilene i dag morges - det er mange måneder for tidlig.





Høsten er gressenes tid. Jeg har mange gress og samler bilder til et eget blogginnlegg, men denne toogenhalvmeter høye Miscantus sinensisen må få være med nå. Jeg får samme følelesen av den som jeg får av garn. Mååå haaaa masse. Kan man veve med gressblomster?




onsdag 12. september 2012

En plan er en plan er en plan. Revidert!


Jeg skulle bare.............

plante ett av de små trærne jeg måtte flytte fordi de sto for tett ned mot badekarsumpen (usynlig bak første kohort med trær).  Den hvitvariegerte bjerken, Betula nigra "Shilo splash" ville passet fint bak morbærtreet (det nærmeste med brun stamme). Det var vi helt enige om, besøksgartneren og jeg. Klang, sa spaden. Gull, tenkte jeg. Sten!  Den må opp.

Men det var lettere sagt enn gjort. Den ble bare større jo dypere jeg grov. Når Muhammed ikke vil komme til fjellet (les: når stenen ikke vil opp i haven), må fjellet komme til Muhammed (les: må haven komme til stenen). Altså ble det mer graving. Mye mer graving.

Nå ligger det jordhauger rundt et stort hull i denne delen av skogen. Planen er fin:  Et hull med benk så man kan sitte og se bortover skogbunnen. Gjerne med litt tett beplantning rundt, mose/timian/tredebregner på "gulvet", kanskje et segl over - et nedgravd, bortgjemt, lite studiekammer! Med gjennomgang. En trapp i hver ende. Jeg ønsker meg plutselig noen vanntette bokser. Store nok til en bok og/eller en flaske og/eller noen glass og/eller stearinlys og/eller tenner. Eller kanskje to bokser.

Da blir det ganske store skogbunnsfelter som blir synlige nedenfra. O, lykke!  Det finnes jo såååå mange nydelige nærsyntlundplanter.


Det er bare litt graving igjen......................

onsdag 5. september 2012

Forelsket

Man skal være bra gal når man legger så dårlige bilder på en blogg


Men forelskelser og kritisk sans er ikke noe godt par, så den sansen, den er forkastet. Midt i rotet står den, objektet for denne heftige følelsen. Brakt hit av sin adoptivfar, som han har bodd hos i mange år. Liggende, under en heldekkende presenning, ble han fraktet 10 kilometer til sitt nye og endelige hjem. Historien før adoptivfaren vet jeg ikke noe om. Annet enn at han hadde høyden allerede da han kom dit og noen små tufser av noen grener samlet i en dusk på toppen.

Ulmus glabra "Camperdownii" heter han. Ulmus blant venner. Det er ingen andre Ulmuser i haven.

Ulmus skal bo ute ved veien. Mellom veien og den ennå ikkeeksisterende verandaen. Han er podet, så han blir ikke høyere, men han blir tettere. Helt tett. Om en stund. Noen år, kanskje. Han skal være til pynt og glede, og litt nytte. Skjerming av den kommende verandaen vil være bra. Hekken han står bak, vil ikke ha noe særlig skjermingseffekt - den skal ikke være mer enn 120-130 høy.

Det nye kastanjegjerdet skal være skillet mellom den åpne og den private delen av haven - jeg har mange bilder av gjerdet, men de kan ikke konkurrere med Ulmus akkurat nå!




For at han ikke skal velte, har jeg banket ned tre stolper rundt ham. Han er bundet fast nå, men det var for mørkt til at bildene ble brukbare. Han er bundet fast med en gammel nylonstrømpe. Den har passelig eleastisitet, leste jeg et sted. Dessuten er gamle nylonstrømper veldig billige.


No syng det atter av mitt hugdjups elv,
og vindblik kjem frå svale nattland,
der draumblå tindar speglar seg
i andre sjøar.

Men kva er mine ord?
Stormkrøkt skog,
imot nord,
fjellgrindar
imot dags
herjande
eld.


Olav H. Hauge
Fra På ørnetuva 1961