tirsdag 26. mars 2013

Om du vil ha en fin måne

 -husk å lån bort kameraet.
Vips - så triller de inn. Den ene månekvelden etter den andre. Og da kan du stå der med et teit lite mobiltelefonkamera og forsøke

å fange måneglitteret på nesten helt stille fjord
hvitt reflekslys på islagt langgrunne
roooosa
turkis
en million blåtoner på himmelen før den sakte blir helt sort
og Bastøya blir en rad bittesmå månekonkurrerende lys
Munchstripen som kommer rett hjem til meg



onsdag 20. mars 2013

Verdens likedag

I dag er vi alle like! I hele verden.  Solen står rett over ekvator, og dag og natt er like lange overalt.  Fra i morgen og fremover, er det vi som har mest dag. Og mer skal det bli. Jo lenger nord, jo mer ekstremt. Dagen er 6 timer og 19 minutter, sånn cirka litt avhengig av hvor du er, lenger enn ved solsnu. Og vi er halvveis til midtsommer.

Hurra for vårjevndøgn!

Markeringsdager passer for rapportering og feiring. Jeg tar begge deler.

Iris stolonifera Morning Cofee, lånt fra Gerbianska.com
Haverapport.  Sne og is. Kuldegrader døgnet rundt. Vårtilløpene er stanset opp, og jeg er bekymret for Iris reticulata White Caucasus, Iris vicaria Morgiana og Iris acutiloba ssp. linolata klon 09-91 A. De hadde alle kommet opp en cm. eller så, og det er uvisst om de vil fortsette etter denne kuldeperioden. Iris stolonifera Morning Cofee er jeg ikke bekymret for. Lenger. Den ble hentet opp fra dypet av måkene, hakket til døde og forlatt for å råtne. Tiltak:  Håpe og be. Lage egen kaffe.

Husrapport. Intet hyggelig at melde fra husfronten. Det blåser fremdeles rett inn, men så lenge det ikke sner, trenger jeg ikke måke på stuegulvet. Tiltak: Ingen nye, det jo snart sommer.

Jobb. Morsomt. Fremdeles verdens beste jobb. Vekslende prosjekter, flotte kolleger, og jeg lærer nye ting hele tiden. Holder 50%, og det har gått over et år! Det synes jeg er lovende, selv om NAV forteller meg at prognosen er dårlig etter 5 år. Ikke godt å vite hva de mener jeg skal bruke den opplysningen til. Tiltak: Bite tennene sammen og smile.

ME. Jeg gremmes fremdeles over at det ikke bevilges penger til forskning. Det er 10-15 000 med ME-diagnose i Norge i dag, og forskningsrådet ga ikke de nødvendige 8! millionene for å sjekke ut en mulig forklaring/behandlingsform. Helt uforståelig! Det er igangsatt en crowdfounding - jeg ønsker den alt godt! På privaten bruker jeg nesten all energi til å klare 50 % jobb. Ikke turer. Ikke trening. Ingen såing i år. Ligger lavt med haveplaner. For å unngå det verste savnet, har jeg puttet noen frø i potter bare for å se spiringen. Det går ikke så bra. Snart sår jeg litt karse! Og drar på havemøter innimellom. Men prioritering lærte jeg jo i høst:  det betyr å ta bort noe. Så da så. Jeg har tatt bort det meste av rengjøring også.

hurra


mandag 18. mars 2013

Hva passer? Trær og bunndekkere


I tillegg til de forhatte thujaene og sypressene, var det noen praktfulle trær og busker i haven da jeg overtok den. Acer japonica ukjent, men Atropurpurealignende, har jeg vist frem gang på gang her på bloggen. Den er fantastisk, både med og uten blader. 


Rett ved siden av den står busk til. Tulipantreet, ble det presentert som av damen som solgte meg huset. Det er ingen Liriodendron tulipifera, men en Magnolia. Magnolia liliiflora Nigra kanskje?



Under Aceren har jeg plantet ulike lave stauden med sølvfargede blader. Ulike Brunnerea, Lamium og Pulmonaria. Innimellom er det tulipanløk for litt vårblomstring. Dette fungerte fint 2012, selv om det fremdeles er litt igjen før det dekker helt. 

Magnoliaen står ved dammen, innenfor haugen og har bare det vordende bekkeløpet mellom seg og Aceren. Jorden i haugen kommer fra oppgravingen av terrassen, så det er mest sand, litt havejord og endel stein som er jordsmonnet. Under Magnoliaen vokser det stort sett skvallerkål og løvetann. Og flere av den gjengen. Magnoliarøttene skal ikke ha for mye forstyrrelser, så her må ting (og luking) tas forsiktig og over tid, mens jeg like forsiktig forsøker å klippe Magnoliaen så grenene ikke ligger bortover bakken. Snart, forhåpentligvis denne sesongen, kan jeg begynne med bunndekkerplanting, under magnoliaen.

Og det er det jeg trenger planlegging av! Bunndekkere.

Enten kan jeg fortsette her på samme måte som på andre siden av bekken: Sølvfarget Laminum, Pulmonaria og Brunnera. Alternativ A.

Eller jeg kan bruke de samme plantene, men sortere litt, så for eksempel Lamiummene flyttes til Magnoliaen, og de andre blir stående igjen. Lamiummen er lavest, derfor ble den eksempelet, egentlig kan jeg likegjerne flytte alle Brunneraene. Alternativ ALaminum, ABrunnera og APulmonaria

Eller jeg kan finne på noe helt annet! Jakt på bunndekkere er spennende. Det er iallefall helt sikkert!


I skogen har jeg planet altfor mye og altfor tett. Ikke noe sjokk, det var helt nødvendig for å få plantene unna. Men: altfor tett blir altfor tett.

I fjor ble Dicentra spadd ut og forvist til jeg husker ikke hvor. Ikke husker jeg om det var formosa eller eximia heller. Vanskelig med alt som burde vært husket, men det dukker nok opp. Poenget var at den spredde seg for mye. Og det gjør de begge to. Her står de altså - etter at jeg har fjernet dem første gangen. De er pene - det er vanskelig å ta i nok når de skal bort.


Og grunnen til at de måtte fjernes, var at Epimediumene sto for tett. Her er bildebevis på påstanden. pilene indikerer hvor jeg mener at det er Epimediumbunndekke...



Jeg hadde med noen fra Høybråten. Vanlige..  Og jeg har skaffet noen litt herfra og derfra. Epimedium latisepalum. Epimedium zhushanense. Epimedium Artic Wings. Epimedium Fire Dragon. Og enda noen flere som jeg inderlig håper har lapper der de står. Selv med Dicentraplassen, er det for trangt, og jeg bestemte meg i fjor for at Epimediumene må flytte. Hvor tok jeg ikke stilling til, men de melder seg opplagt på i diskusjonen om bunndekkere under Magnoliaen. Alternativ B: Epimediumene.
Fordeler:
Få dem unna der de er nå.
De er av varierende høyde, bladform og farge, så de kan skape litt variasjon midt i likheten.
Jeg liker dem.
Det er mange, og endel av dem er noen år og kan deles, så de dekker ganske godt uten ytterligere innkjøp.
Ulemper/tiltak:
Må få jorden til å bli mer humusholdig - men det er i grunnen fint for Magnoliaen også.
Blomstene gjemmer seg nedi bladene, så bak og under Magnoliaen er en utfordring. Kanskje litt terrassering av haugen så iallefall de mest prinsessete kan stå litt høyere?
Epimedium er dødsspennende! En god plass til dem kan bli kostnadsdrivende. Bli rik?

Dette er et langt lerret å bleke, men noen har bleket før meg.
Stein har laget to flotte innlegg om bunndekkere i sin Vår svenske sommerhage-blogg. Du finner dem her: Del 1 og del 2.  God tur - der er det masse andre flotte innlegg om woodland, og støping, strukturer og galematias - så beregn mye tid!

Det kommer forhåpentligvis en fortsettelse....

lørdag 16. mars 2013

En nyttig påminnelse om fremtidige oppgaver




Å legge noe bak seg er en god egenskap. Iallefall når noe ikke er så bra.  Å legge noe bak seg er ikke like bra når det er noe som er fint. Jeg var på foredrag med Anne på Moseplassen denne uken. Arkitekten Anne lagde en repetisjon for meg som jeg avgjort trengte!

Midt i Strandhushaven ligger hovedsitteplassen. Nedgravd. Med tredekke og dam. Med vindskjerming foran og huset i ryggen.  Den ble laget i 2011 og ble brukt i fjor, men det var strengt tatt ikke så mye bruk. Det var ikke så mange varme sommerdager i 2012. Desto flere passe arbeidsdager. Drivhusdager. Plantedager. Men Gjennestadforedraget til Anne fikk planleggeren frem i meg igjen. Ferdigstillelse er et tema for sommeren 2013.

Jeg skjønner at det kan virke rart å legge store jordhauger foran utsikten når man planlegger den store ute-sitteplassen på en tomt som denne.  Det er ikke rart at alle protesterte. Men jeg hadde gjort som det står overalt: jeg hadde brukt haven og flyttet sitteplassene rundt for å se hvor det var fint og hvor det var "forbedringspotensiale".  I et helt år. Konklusjon: Ingen liker seg på prærien!

Og for hver skjerming, forsvinner litt utsikt. Haven her er 1,2 mål, men huset ligger helt oppe i hjørnet, så haven mot vannet er romslig. Det er plass til både og! Jeg har gravd grundig ned på midten, lagt hauger foran og plantet hekker som etterhvert vil skjerme mer for vind og innsyn. Likevel er det plass til åpne, mindre sitteplasser rundt, og ikke minst planlegges sitteplasser oppe ved huset som vil dekke behovet for "Den store utsikten".



Det er gravd ganske dypt, så dypt jeg kunne. Her nede ved vannet er det sandjord, og ca 1.2 meter under bakken blir det leire. Under det nivået blir det vanskelig å drenere. Gamle sviller i bakkant holder godt på sanden på baksiden - og varmen på forsiden. Og erfaringen tilsier at vi vil ha kroker, hjørner og vegger å sitte inntil.


























Det virker kanskje litt rart å prioritere dam sånn rett ved vannet. Det har aldri vært noe spørsmål! Dam må jeg ha. Til småfugler, småmennesker og hunder. Noen iriser er tøffe nok til å tåle den dambefolkningen, og jeg finner nok etterhvert flere plantetøffinger som kan lekes med, løpes over og likevel være prydplanter når stillheten senker seg over Strandhuset om kvelden.



Man mister ikke all kontakt med vannet, selv om jordhaugene kan virke massive. Under den røde lønnen ser man rett ut. Og bak søylesypressen er det også et glimt. Især om man har erfaring som eiendomsmegler. Glimtvis havutsikt! Og helst nederst i denne bloggposten ser du en vintervariant av utsikten fra spiseplassen.



Dette er 2012. Året etter gravingen. Det går forbausende fort å få dekket jordhaugene med planter. Ikke det at jeg er ferdig. Det blir jeg nok ikke på lenge, men å få dekket jorden! Deling av Heuchera til haugen bak dammen er allerede registrert som satsingsområde. Om den blir rød helt opp - da tror jeg det blir fint!

Ytterkantene av haugene er allerede grønne. geranium er en takknemlig sak å ha i ventebed - klar for oppdrag!

Oppgaver for 2013 er å:
Gjøre ferdig bekken som skal gå fra haugen og ned i dammen. 
Og tråkkstener så man kan komme innefra dammen og ut mot vannet.
Og finne en fornuftig underplanting til magnoliaen

Og så må det inviteres mennesker som kan være på terrassen - for den er stor nok til mange!





tirsdag 12. mars 2013

Stål, eller vilje om du vil


Vilje er stål.
Bærrnækt og blått.
Difor stend stålet att
i ein vilja tanke,
ei vilja kjensle,
eit vilja verk.

Fagrast er tanken
utan stål,
mjukast er kjensla
som ikkje har det,
venast det verk,
som stend utan.

Vilje er vårt løynde stål,
eggi mot lagnaden,
vågi som kan lyfta
fjell undan.
Men me likar ikkje
å nækja det.

Leik elskar me
og born og blomar i vind -
og har age for
tunge floddrag
og for berg som dett...



Noen dager er det dessverre bare stål som gjelder. Det kunne godt vært færre av dem.
Ståldagene.
Viljedagene.


Olav H. Hauge
Selvfølgelig.
Det er ingen andre
som kan skrive om
hvordan det egentlig er.

søndag 3. mars 2013

Litt, og litt, og litt til = masse



I går skulle være utedagen på verandaen. Det var den slett ikke enig i - og blåste i det. Blåste dessuten drivhusdøren av hengslene. Men heldigvis var det bare hengslene som gikk i stykker. Det er greit reparerbart!



I dag, derimot, viste seg fra en mye hyggeligere side. Og ettersom den ene lille tingen etter den andre var unnagjort, varte energien stadig til en liten ting til. Fire kopper latte. En lunsj. Da er kjøleskapet nesten ryddet opp!


Og verandaen hakket fri for sne og is (meg)
smeltet (andre)
tørket (andre)
kostet (meg)
og har fått noen møbler (meg).





En overliggerpose løk fra i høst fra Planteriket er satt i potter. Posen har ligget i en kald gang uten tilsyn i vinter. Hadde jeg tenkt meg om, skulle jeg sørget for at alle løkene lå i papir. De som hadde plastposer, hadde råtnet, men de øvrige var  - ganske greie!












Noen potter løk var veldig på salg rett i vinterferien. Jeg kjøpte dem uten å tenke på at jeg var på vei opp på hytta. Vel fremme på parkeringsplassen gikk det opp for meg at det kom til å bli veldig mange kuldegrader i bilen. Syv potter med løk ble båret opp - og båret ned igjen da eventyrvinterferien var over. Ikke det smarteste jeg har gjort, men det er vanskelig å overstyre ryggmargen. Nå har de alle fått litt mer jord, og ordentlige potter, og den ene irisen er allerede blå. Ruteliljene er rett før...  og det oppleves som det, sånn i ettertid, ikke var helt bortkastet. De var jo ikke så tunge.. eehhh.

Det er en alvorlig beslutning at jeg ikke skal så planter til haven i år. Det blir for mye å passe på, når jobb er på prioritert plass. Men det betyr jo ikke at jeg har tenkt å snyte meg selv for gleden ved å se spirer i små potter!  Så noen frø er kommet i såjord i dag, og er på vei opp på badet. De kommer neppe lenger enn eventuell spiring og en tilværelse i kjøkkenvinduet, men det kan gi mye glede likevel. Har jeg bestemt!

Planterommet skal brukes til driving av de knollene som måtte ha overlevd vinteren. Jeg har kostet og ryddet litt der i dag. Vannet oliventreet for første gang siden det ble båret ned i november. Det er grønt og fint - iallefall de av bladene som ikke falt av da jeg flyttet litt på det. I fjor blomstret det, men det var for kaldt for det ute. Kanskje det skal få stå inne i drivhuset i år?  Nå er det jo fire vegger og tak der! Da kan det hende at det tilbyr noen grønne og sure hjemmedyrkede olivener, som i så fall sikkert smaker himmelsk!





























Da er vi i gang. Sesong 2013. Det er veldig lenge siden 2010-sesongen, med tomten full av thuja. Nå er det have her - og det skal bli så deilig med sommer! Jeg gleder meg helt ned i tærne!