lørdag 19. desember 2015

Verandatid

Vinterhaven Caelum har ikke blitt tett. Tross mange forsøk fra mange mennesker pipler vannet ned hver gang det regner. I går ble tredekket delvis skrudd opp, og plasttaket tettet fra oversiden. Jeg må innrømme at jeg hadde håpet på varmere og tørrere vær, men denne nye - og fjerde eller femte tettemassen - skal virke like godt nå. Vi får iscenesette en test. Vannsprederen på fullt oppå der?  Da tror vel folk i strøket at jeg har gått helt fra vettet...


I etasjen under er det mye verandaaktivitet. Selve Caelum har snart tette vegger. Hurra! Håper det kan tas "littmerferdig"-bilder der i ettermiddag.

Men på framsiden!  Det vil si, det er en evig diskusjon og kilde til misforståelser - hva er egentlig fremsiden av huset!  Altså: Siden mot vannet, mot øst, der kom skjelettet til veranda opp i går. I går sen kveld. På denne tiden er det sent klokken 1930. Mørkesvart ute. Nå er det klart for terrassebord.

Og jeg kan knapt vente. I morgen kan jeg kanskje gå ut på (skrudd eller ikke skrudd) veranda utenfor soveromsbibiloteket mitt.



Sånn blir det. Uten presenninger, med ny kledning, vinduer, verandaer, takstein og wiregjerder. Nå skal det ryddes - og julepyntes.  Noen ekstraomganger i januar er uunngåelig, men det er til å leve med når vi har seieren innen rekkevidde. Hamskifte!

tirsdag 15. desember 2015

Offentlig oversikt, Strandhuset

Åshild, som har bloggen Bestemors Hage, tipset meg om oversiktsbilder på Norge i bilder. Det har allerede kostet mange timer. Mange timers moro! 
En utrolig kilde til oversikt. Over egen have, eget strøk, steder man har bodd før, steder man gjerne skulle bodd, steder der slekt og venner bor...   (Ikke gjør det hvis du ikke har tid til det..)

Her er en liten tidslinje for Strandhuset:

Først 2007. Mitt nullpunkt, noen år før jeg kjøpte stedet. 

Thuja mellom husene, og den enorme Rugosahekken som nærmest dekket småhusene nederst i haven. Ellers temmelig flatt, gjerdeløst og mye plen. Den røde flekken inni beplantningen på midten er den nydelige, røde lønnen som briljerer bak dammen nå. 


Vi hopper til 2011. En aktiv sommer kan man se av kajakkene som enten er på vei til vannet, eller er på vei opp. Gjerde og port er på plass. Ved siden av den røde kajakken er verdens flotteste ventebed!
Det er gravd ut til plattingen, tredekket er på vei, men haugene er ikke beplantet. Thujaen er byttet ut med kjøkkenhave, og Delphis gjerde går ved enden av terrassen på sydsiden. Det er blitt mursteinsplass nedenfor Lillehuset og benk utenfor gjerdet. Og noen har kjøpt grønn Golf.


En litt annen vinkel på 2014-bildet. Her er det klart for sommerfest - det store teltet er avslørende.
Nå er småhusene renovert, haugene har fått kanter (jeg hadde glemt den kjempejobben!), kajakkene gjemt ubrukte oppi foreldrehaven, og med litt godvilje kan man se aksen fra kjøkkenhaven til vannet. Pilhekken er nettopp fjernet langs Kyststien og har etterlatt seg et felt uten gress.  Skogen er blitt stor nok til å synes, og trærne rundt i haven begynner å synes i flere farger.


Neste gang det kommer bilder, vil huset være nytt. Jeg gleder meg allerede!

mandag 14. desember 2015

Ende-lig. Nesten.


Det går sakte mot en ende. På snekkerjobben, på tålmodigheten, på høsten og på det mest kritiske: ME-energien.

Takstein er på plass. Igjen. Den var på plass en stund, men så kom blekkenslageren, og derved var det en periode uten mønepanner og med litt uryddig tak. Men nå er det visst klart. Stort hurraa! Nå er alle smådetaljene som er vanskelig å se mangler, kommet på plass. De siste listene, avslutningene, blekkene. På huset. Og noe litt underlig som må diskuteres i morgen. Det er ikke med nedløpene jeg forventer kreativitet..  På Caelum er det litt jobb igjen - presenningen ligger beskyttende over og bakser fælt når det blåser. Men det er lovet tett før jul der også. Det er fire dager igjen.

Til mitt inne-prosjekt er det kommet dører. De ligger på hengeren. Åtte fine ting å ha. Ikke akkurat de jeg drømte om, men tett på. Tror de blir fine. Ikke en buet list! Dagens prosjekt er å få dem inn. Neste er å sette inn den aller første i soveromsdøråpningen. Det er neppe i dag.

Et hus i nabolaget er til salgs og jeg har rappet oversiktsbildet fra prospektet. Bildet er tatt for en del uker siden, før vinduene kom. Det var litt synd, for denne vinkelen får jeg ikke tatt nye bilder fra. Dagens konkurranse: Hvilken have er hagegalhaven?


lørdag 5. desember 2015

Gulv, også det underveis




Her er den. Utsikten fra indrefileten av Strandhuset. Inntil i sommer var det et kott. Det eneste jeg la merke til inni kottet - bortsett fra at jeg sjelden fant det jeg lette etter - var at det ikke var vindu der. At utsikten var der, men ikke tilgjengelig for meg.

Jeg la ikke merke til gulvet. Bildet er tatt slik at den kritiske nedoverbakken som begynner der veggen slutter, er mulig å se. En observant bildetitter - eller huseier - kunne også ha sett at nedoverbakken endte i bredere bord enn resten av gulvet.

Huseieren la ikke merke til det.
Heller ikke bjelken ved sin fars føtter la huseieren - meg - merke til. Det er ikke fordi den er usynlig. Liten. Lav.

Nei, den kan tydelig ses om man ikke blir himmelfallen av hvor stort rommet virker. Hvilken takhøyde det vil bli i disse rommene. Og straks begynner å tråle nettet etter hengekøyer.

Bjelker er litt ugreie å ha midt på gulvet. Bjelker med plass til panel på hver side, så man har utsikt og mistemulighet på begge sider. Bak bjelken ligger det nye gulvbord - litt lavere og en god del bredere enn de foran - slik man ville skjønt at det var om man hadde lagt merke til den lille nedoverbakken inne i kottet.

Jeg må innrømme at jeg så dette etterhvert. Det gikk sakte opp for meg at dette var et problem/utfordring/prosjekt/h* oppgave som måtte finnes ut av på ett eller annet tidspunkt.

Det var først da snekkern sa at det ble umulig å få til skikkelig utforinger uten at det endelige gulvet lå der det skulle være, at jeg innså alvoret. Snekkern forklarte at han kom til å åpne litt, og legge ned riktige bord innerst mot vinduene, så det var greit "å ta det igjen" når dette ble utbedret. Det var da jeg skjønte at dette hastet. Om jeg ikke skulle få en ekkel jobb med å putte not- og fjærplanker pent ned i et hull, måtte det skje noe fort.

Og det var da greit, ikke sant. 80 cm bredt, bare. Niogenhalv meter langt. Nesten åtte kvadratmeter gulvbord ble kjøpt. 28*70. Gran. Og gulvskruer.

Bort med de gamle. Fine var de, og jeg tenkte jeg kunne ta dem forsiktig opp og bruke dem til noe. Rustne spiker. Mange rustne spiker, og gamle og sprø fjærer. Gulvplantene var festet innenfor panelen på veggen. Selvfølgelig. Og skjelettet til de nye veggene var skrudd oppå det gamle gulvet som skulle vekk. Det tar tid for en stadig mindre glad amatør å finne utav hvordan slike hindre skulle forseres.

Nå ligger det gamle gulvet på bakken utenfor huset. I en kaoshaug etter å ha seilt gjennom vinden fra Hylla utenfor vinduene. Spiker er borte, bjelkene er støysugd, papp er lagt på, det er isolert helt inntil kubbingen på ytterveggen.




Og det første bordet er klart til å bli limt. For du trodde vel ikke det sto en passe fjær og ventet på mine nyinnkjøpte gulvbord?  Neida.  Der var det en not. Jeg hadde trengt en løs dobbelfjær som kunne snudd leggeretningen på en elegant måte, men det finnes ikke. Jeg kan da ikke være de første som utsettes for dette?
Liming må til. Kilepress, sa snekkers på forespørsel. Jeg er redd det blir rå skruing tvers gjennom. Det skal jo tross alt males, gulvet. Og nå er jeg ganske så innforstått med at gulvlegging krever uforholdsmessig mye forarbeid!

Men det kan hende det blir fint.

Praktisk er det iallefall.

Greit å ha gjort.

Eller -- det blir vel slik at ingen legger merke til det. Det blir forhåpentligvis bare et helt, sammenhengende gulv av heltre gran, malt lillablått.

Så hvis du kommer på besøk til sommeren, eller en annen sommer, eller kanskje til og med en vinter - husk å si at du synes gulvet er blitt umåtelig flott!  Jeg trenger det!


Ps. ferdigbilde kommer når det blir ferdig.