onsdag 30. mars 2016

Hus. Hus.

Det ble en lang bloggpause.

Ikke bare var Delphi borte, men jeg innså etterhvert at snekker'n var borte også. Ikke helt konkurs, men nesten. Uansett ikke klar for å gjøre huset ferdig, tross avtaler og løfter. Nå er det ikke løftet en snekkerhammer her siden midt i desember. Sånt går på humøret løs.

Påsken kom og gikk - det var ingen høydare, verken skiturmessig (0) eller finværsmessig (2). Avdelingen for kos og besøk kom heldigvis en god del bedre ut (8). 2017påsken, fjellpåsken!,  er velkommen!

Snekkern hadde ikke skaffet byggetillatelse. Han sa bare at han hadde gjort det. Og bygde ivei. Ikke så kult å finne ut når endringene allerede er gjort. Men litt mer forståelig at fremdriften var som lus på tjærekost utover høsten. Det kunne jo ikke bli ferdig uten at alt kom for en dag. Nå er en ny byggefyr endelig på saken. De vokser ikke akkurat på trær. Nye tegninger er omtrent klare, og jeg skal legge nye nabovarsler i naboenes hender eller postkasser. Ikke noen humørløfter, det heller. Slike situasjoner egner seg best innenfor døren - helt i mørket nede innerst i kjelleren. Men når man har sine foreldre som naboer, ligger det an til alvorlige søndagsmiddager en periode fremover. "Var det ikke det jeg sa" - ish. Jaja - jeg skal stålsette meg. Pessimistiske fedre som attpåtil har rett, kan være sjarmerende. Om det er noen andres....

Det finnes en godside. Heldigvis. Fin utsikt fra sengen er helt utrolig fantastisk. Jeg har lagt opp til storutnyttelse, tildels hele dager. Hvis det hadde vært noen rettferdighet her i livet, skulle alle med kroniske utmattelsessyndromer og lignende uhumskheter fått tildelt soverom med fjordutsikt fra NAV. Det ville være den helt klart beste utnyttelsen av et slikt gode. Så når bare stemningen rundt uførhet og NAVstøtte snur, skal jeg komme med det forslaget. Fint om noen minner meg på det - det kan fort ta litt tid før vi er der, og jeg har ikke verdenes beste hukommelse.






Min gamle venn Finn er også inne i bildet igjen etter lang tids pause. Jeg er forelsket i de oransje bakerst. Kan tenke meg at duften ikke er helt lik liljene på bordet her, og at det kan være nødvendig med en karensperiode, men drømmen er å få dem omskolert til garderobeskap på soverommet. De står dessverre litt langt hjemmefra, men gode venner og deres venner trår til så det ble mulig likevel. Håper jeg.  Man kan aldri stole helt på Finn.


Men det er vår, og bare jeg finner stativet til kameraet, skal det bli vårblomstbilder. Det er endel å velge i der ute nå. De tidligste, skjøre tommasinianus-krokusene er revet i stykker av vinden, men det er kommet mer. Er på saken. Gleder meg til å se blogger og hjemmesider flomme over av vårblomster i ukene som kommer :-)

25 kommentarer:

  1. Noe dr*** med han ja, "lissomsnekkern"
    Men de skapa er helt rå!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, synes ikke du også det? De er helt flotte :-) Og fungerer udmerket som avledning for tanken ;-)

      Slett
  2. Dette var dramatisk. Flott utsikt fa soverommet, så terapien er på plass, om snekker'n ikke er det. Stå på. Dette er ikke for pingler, men den som ler sist ler tilslutt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Med den lille omskrivning, blir det alltid sant :-) Takk takk

      Slett
  3. Håper gerdh har rett!!! Heia heia heia!!!
    (Den snekkeren måtte jeg nådd tak i en dag.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Om jeg ikke får has på ham på annet vis, tilkaller jeg deg !

      Slett
  4. Det er interessant at Plan- og bygningsloven krever en ansvarlig søker, altså en som har spesiell kompetanse som godtas av kommunen. Jeg antar at mange av oss som ikke har denne spesielle kompetansen ville ha sørget for at alle dokumenter var på plass før byggestart om vi hadde fått lov til å sende søknaden selv.

    Jeg har også løpt etter med nabovarsel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne hadde ikke den kompetansen - det er iallefall helt tydelig. men det er ikke sikkert kommunen hadde trodd på at han hadde det - det kom jo aldri noen søknad de kunne vurdere.

      Slett
  5. *klem*
    Og den utsikten hos deg er jo helt fantastisk :) God både for deg og besøkende den

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, nå har du jo nettopp testet :-) Den er et pent plaster!

      Slett
  6. Det årnær seg, for greie jenter og så vidt meg bekjent er du ganske grei, så da årnær det seg nok ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper du er godt nok orientert ;-)

      Slett
  7. Slite seg opp etter hårflisene, er det noe som heter. Eller værhårene. :/

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de hårene som kommer som værhår i min alder, de er jo helt tabubelagte. Kanskje vi utsettes for slike ting for å slite dem ut? Det hadde jeg ikke tenkt på :-(

      Slett
  8. Slite seg opp etter hårflisene, er det noe som heter. Eller værhårene. :/

    SvarSlett
  9. Leit å høre om huskluss. Håper det ordner seg raskt! Gleder meg til å se bilder fra vårhagen din :-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Raskt er relativt - i første omgang er jeg fornøyd med at den tunge skuta har begynt å svinge :-)

      Slett
  10. Au, au, au. Dette trengte du ikke. Noe så inn i hampen...
    Nå må det bare gå bedre!

    SvarSlett
    Svar
    1. I teorien kan det bli mye verre. Jeg håper du får medhold i snu-ønsket!

      Slett
  11. Både spennende og frustrerende på en gang. Lykke til videre med prosjektet. Hilsen Ingeborg fra fruhaldshage.blogspot.com

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Ingeborg. Jeg holder fokus på de oransje skapene når det trengs :-)

      Slett
  12. Tommelen opp for deg, Maria. Jeg gleder meg til blomsterbilder fra deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Turid. Det blir mye å ta bilde av utover :-)

      Slett